Statsråd Terje Riis-Johansen [10:04:11]: Fugleinfluensa er en alvorlig dyresykdom hos ville og tamme fugler som har skapt uro og medieomtale i den senere tid. Sykdommen brøt først ut i Sørøst-Asia, og har bl.a. rammet Thailand og Vietnam svært hardt. Sykdommen er også oppdaget i enkelte afrikanske land, og her er situasjonen for tiden uoversiktlig.

Vi har vært vitne til at sykdommen har spredt seg stadig nærmere, og vi har lenge vært forberedt på at den også kan nå oss. Meldingen om smitte til fransk tamfugl har vist at problemene nå er en realitet i Europa. Funn av smitte på villfugl i Nord-Tyskland, Polen og i Sverige for få dager siden gjør at vi med meget stor sannsynlighet også må regne med å påvise sykdommen hos ville fugler i Norge.

Fugleinfluensa er en global utfordring. Vi har derfor deltatt aktivt på konferanser under FN-paraplyen om verdenssamfunnets felles håndtering av denne krisen. Norge har gjennom Utenriksdepartementet gitt 50 mill. kr i bistand og stilt fagkompetanse til disposisjon for de landene som trenger det. Vi arbeider ut fra ønsket om å gi bistand der det har størst forebyggende effekt.

Tirsdag i forrige uke hadde jeg et møte med kommissæren for DG SANCO i EU som har ansvaret for matsikkerhetsspørsmål og dyrehelse, Markos Kyprianou. I dette møtet tok jeg opp spørsmål i forbindelse med samarbeid om bekjempelse av fugleinfluensa. Vi ble enige om en felles tilnærming og om å stå sammen i det videre arbeidet. Kyprianou takket også for den norske deltakelsen og vårt bidrag ved å stille nasjonale eksperter til rådighet i dette arbeidet.

I og med at dette er en sykdom som lett sprer seg over store avstander, har Norge nå stor nytte av å delta i komiteer på mat- og dyrehelseområdet i flere internasjonale fora. Regelverk og beredskapsplaner er utarbeidet i samarbeid med andre europeiske land for å møte utfordringene fra denne svært smittsomme dyresykdommen.

Hovedutfordringen vil være å hindre spredning av fugleinfluensa til det kommersielle fjørfeholdet. Norge har et godt utgangspunkt når det gjelder å forebygge smittespredning til dette fjørfeholdet. Kunnskapen om smitteberedskap hos fjørfeprodusentene er god. Sammenliknet med mange andre land har vi relativt små og spredte besetninger. Det er liten kontakt mellom dyr og mennesker og få personer som håndterer dyrene i det norske fjørfeholdet. Vi har og et godt utbygd veterinærvesen med stor faglig kompetanse.

Fugleinfluensaen er vist stor oppmerksomhet, og har til dels skapt frykt. Jeg vil derfor understreke betydningen av å skille mellom følgende:

• 1. fugleinfluensa som en svært smittsom sykdom hos ville og tamme fugler, og som i sjeldne tilfeller har smittet til mennesker

• 2. vanlig sesongmessig vinterinfluensa hos folk

• 3. en mulig pandemi som vil kunne oppstå dersom viruset som gir fugleinfluensa, endrer karakter og begynner å smitte mellom folk

De rent folkehelsemessige vurderingene og tiltakene vil jeg overlate til helseministeren å gjøre rede for. Likevel må jeg presisere at folkehelse også er et overordnet hensyn når dyresykdommen fugleinfluensa skal håndteres. Jo bedre vi forebygger og begrenser et eventuelt utbrudd på verdensbasis, jo mindre er sjansen for at fugleinfluensaviruset endrer karakter og gir opphav til en pandemi hos folk.

I henhold til matreformen er det Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet som vurderer smitterisiko. Mattilsynet foreslår og gjennomfører tiltak på dette grunnlaget, og de tre matdepartementene, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, ser til at tilsynet har de nødvendige forutsetningene for å utøve håndteringen av risiko. Jeg blir holdt løpende oppdatert og er så langt tilfreds med arbeidet som utføres.

Jeg har lagt vekt på at Mattilsynet i samarbeid med de berørte matdepartementene og med Veterinærinstituttet som premissleverandør skal være så godt forberedt som overhodet mulig for å fronte det krevende arbeidet som bekjempelse av fugleinfluensa vil bli. Løpende overvåking av fugler er betydelig økt. Veterinærinstituttet, som har økt sin kapasitet, mottar nå daglig ca. 20 døde fugler i snitt som testes for sykdommen. Siden 16. februar i år er 265 fugler mottatt, og 226 av disse er ferdig testet. Alle testene har heldigvis vært negative. Kapasiteten er likevel betydelig høyere, og opptil 350 fugler kan testes pr. dag ved ytterligere forsterkninger.

Når det gjelder forberedelser, er de gradvis intensivert gjennom vinteren. Først vil jeg si litt om informasjon og faglig beredskap. Det er utarbeidet en beredskapsplan som ble presentert på en pressekonferanse 16. februar, og som jeg kommer nærmere tilbake til. Det er etablert en utstrakt kommunikasjons- og informasjonsberedskap overfor publikum. Mattilsynet har hovedansvaret for informasjon til publikum gjennom sin vakttelefon og egen nettside. Ved et eventuelt utbrudd i Norge vil man forsterke publikumsinformasjonen gjennom et eget telefonnummer hvor en stab av fagpersoner vil svare. Ved et utbrudd vil det også bli opprettet en egen nettside. Det er i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet informasjon til skoler og barnehager. Informasjonsmateriell til publikum er utarbeidet og foreligger på flere språk.

Videre, når det gjelder regelverk og forberedelser rundt det, er det utarbeidet forskrift som forbyr import av levende fugler og produkter som f.eks. kjøtt fra tredje land som har sykdommen hos tamfugl. Det er vedtatt forbud mot innførsel av ubehandlet fjær fra alle land, og vi har iverksatt krav om å holde fjørfe innendørs i hele landet som et forebyggende tiltak for å hindre smitte fra villfugl til tamfugl.

I forhold til forberedelser av andre tiltak har vi etablert et faglig nettverk hvor en rekke offentlige instanser på folke- og dyrehelsesiden, næringsorganisasjoner og relevante interesseorganisasjoner er representert. Videre er en rekke praktiske og tekniske forberedelser gjort, og de er gjenstand for fortløpende gjennomgang. Det er opprettet beredskapssamarbeid med politiet og Sivilforsvaret. Flere relevante beredskapsøvelser på dyrehelseområdet er gjennomført.

Hvis jeg skal gå litt inn på beredskapsplanen som ble presentert for snaue tre uker siden, er det slik at ved et eventuelt funn av fugleinfluensa av typen H5N1 hos viltlevende fugl i Norge, vil vi – som de har gjort i Sverige – gjennomføre de tiltakene som er nedfelt i beredskapsplanene. Det betyr bl.a. at Mattilsynet vil gi forskrift om opprettelse av soner når svært smittsom fugleinfluensa er funnet og det er påvist eller mistenkt at viruset er av typen H5N1. Rundt funnstedet vil det bli opprettet en såkalt risikosone med en radius på 3 km, og en observasjonssone med radius på minst 10 km inkludert risikosonen. Tiltakene i risikosonen vil være strengere enn i den utenforliggende observasjonssonen. I sonene vil det bli pålagt en rekke restriksjoner, bl.a. forbud mot flytting av alt fjørfe og produkter, økt overvåkning, økt smittevern i fjørfevirksomhetene, forbud mot utstillinger etc. og forbud mot jakt.

Forskrifter om tiltak ved smitte til viltlevende fugl, herunder opprettelser av soner, er utarbeidet. Vi har også gjort forberedelser til eventuell vaksinasjon av fjørfe. Her er det imidlertid grunn til å si at det er mange ulemper forbundet med vaksinasjon, men vi vil være forberedt hvis det skulle bli aktuelt i Norge. Det er stor uenighet internasjonalt om hvorvidt vaksinasjon er en riktig vei å gå.

Hva vet vi så om smitteveier og risiko? Jo, i dag er risikoen for at det blir påvist H5N1 hos villfugl i Norge, høy. Risiko for smitte til det kommersielle fjørfeholdet er betydelig lavere, mye på bakgrunn av strukturen i norsk fjørfehold. Det arbeides med å kartlegge hobby- og småskalafjørfeholdet for å redusere eventuell risiko for smitte.

Når det gjelder smitteveier, er det flere muligheter, og vi angriper derfor problemene fra flere vinkler. For det første: smitte med trekkfuglene, spesielt svømme- og vadefugler. Den økende utbredelsen av høypatogen H5N1 fugleinfluensa hos ville fugler i Europa gjør at det er høy sannsynlighet for sykdomsutbrudd i Norge. Kysten av Sør-Norge vil være mottaksområde for de største mengdene av trekkfugl. Den siste utviklingen i Østersjøområdet aktualiserer også smitteintroduksjon til de nordlige delene av landet. Enkelte fugler som har vinteropphold i eller trekker langs Østersjøen, hekker i Nord-Norge. Blant de mest aktuelle artene i så måte er toppand, laksand, sædgås og skarv. I forbindelse med vårtrekket for andefugl er områdene hvor rasteplassene finnes og hvor det samtidig er mye fjørfeoppdrett, utpekt som spesielle risikoområder. Dette gjelder områder i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag.

For det andre har vi farene knyttet til smitte via ulovlig innførte dyr og produkter. Der er det et godt samarbeid mellom Mattilsynet og Toll- og avgiftsdirektoratet, som har en viktig rolle i forebyggingen av fugleinfluensa. På oppfordring fra Mattilsynet er kontrollen med smugling av levende fugl og fugleprodukter til Norge skjerpet. Jeg har lagt spesiell vekt på at dette blir gjort fordi faren for innslep av fugleinfluensa til Norge er spesielt høy ved ulovlig innførsel av smittet fjørfe og andre fugler og ubehandlede produkter av fugler.

Selv om vi har detaljerte beredskapsplaner og forskriftsforslag klare, vil Mattilsynet ikke låse opplegget i minste detalj. Hva vi konkret vil gjøre, vil være avhengig av det lokale funnstedet, villfuglpopulasjonen og fjørfebesetninger og en rekke andre forhold som er relevante for smittefaren i det aktuelle området. Vi må være forberedt på at gjennomføringen av tiltakene vil kunne medføre ulemper for det sivile samfunnet. Mattilsynet er nå i tett kontakt med svenske dyrehelsemyndigheter og drar nytte av erfaringer som Sverige gjør seg i denne situasjonen.

Så litt om erstatningsordninger og økonomiske forhold. I budsjettet for 2006 ble det av Regjeringen og Stortinget vedtatt å styrke det med 5 mill. kr for å sette Mattilsynet i stand til å møte den krevende situasjonen som fugleinfluensa medfører. Saken har allerede krevd stor ressursinnsats. Påvisning av fugleinfluensa hos villfugl i Norge vil imidlertid føre til en klart økt belastning på Mattilsynets budsjett. Dette er knyttet til etablering og håndheving av tiltak for å kartlegge smittesituasjonen og hindre videre smittespredning. Omfanget av tiltak og tilhørende kostnader vil kunne øke ytterligere i vesentlig grad dersom smitten skulle komme inn i kommersielle fjørfebesetninger. Det er ikke mulig å forutse om, og i tilfelle når, ytterligere ekstraordinære kostnader vil påløpe for Mattilsynet, og hvilket omfang de kan få. Regjeringen vil så langt det er mulig komme tilbake med nærmere omtale og forslag relatert til saken i revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder konsekvensene for berørte bønder, har vi erstatningsordninger som vil kunne avhjelpe situasjonen. Disse ordningene ligger allerede i dagens regelverk ved offentlige pålegg om nedslakting ved alvorlig smittsom sykdom. I tillegg har Statens landbruksforvaltning fått i oppdrag å belyse hvordan næringen vil bli berørt ved eventuelle tilfeller av fugleinfluensa i Norge, og hvordan mulige restriksjoner vil slå ut for berørte foretak som ikke fanges opp av gjeldende erstatningsordning eller andre forsikringsordninger. Jordbruksorganisasjonene har også bedt om et møte for å diskutere disse spørsmålene.

Regjeringen tar beredskapen rundt disse spørsmålene med det største alvor og er forberedt gjennom et detaljert opplegg for krisehåndtering. Regjeringens kriseråd blir løpende orientert, og det er daglig kontakt mellom berørte parter. Det er viktig at krisen håndteres etter det nivået den til enhver tid har. God planlegging og gode forberedelser gir det beste grunnlaget for de improvisasjonene vi erfaringsmessig må ty til i alle kriser.

Jeg trekker alt i alt den konklusjonen at Norge er godt forberedt på et mulig utbrudd av fugleinfluensa. Vi har planlagt over lang tid, har kompetente fagfolk på alle nivåer og har et godt samarbeid mellom folkehelsemyndigheter og dyrehelsemyndigheter.

Men fugleinfluensa er en svært alvorlig dyresykdom. Det er et faktum. Jeg er sikker på at Stortinget deler min bekymring på dette området, og at vi i fellesskap skal gjøre det vi kan for å møte denne trusselen så godt forberedt som overhodet mulig.

Statsråd Sylvia Brustad [10:16:45]: Som på dyrehelsesida så også når det gjelder folkehelsa: Et omfattende internasjonalt samarbeid er på gang for å håndtere dagens fugleinfluensasituasjon, som heldigvis ennå ikke har kommet hit, og en eventuell framtidig pandemisituasjon. Norge deltar veldig aktivt i dette samarbeidet.

Våre eksperter regner med at de rådene vi gir, og de tiltak vi setter i verk, vil være tilstrekkelige til at ingen mennesker skal bli smittet av fugleinfluensa dersom den skulle komme hit. Dagens fugleinfluensasituasjon må ikke blandes sammen med en situasjon der vi har såkalt pandemisk influensa. En pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi forårsaket av et nytt influensavirus som smitter mellom mennesker. Det har lenge vært diskutert om et endret fugleinfluensavirus vil kunne være årsak til en mulig pandemi. Ifølge våre eksperter er det i dag ingenting som tyder på at fugleinfluensaviruset er i ferd med å endre seg slik at det får økt evne til å smitte mellom fugler og mennesker eller mellom mennesker. Det er svært lite sannsynlig at en slik endring av viruset vil skje i Norge. Når den neste pandemien kommer, og hva som eventuelt vil være smittestoffet, er fortsatt usikkert. Men vi er også forberedt på å håndtere en eventuell pandemi.

Smitte av fugleinfluensavirus fra dyr til mennesker forekommer svært sjelden. Sjukdom har kun vært observert blant mennesker som har hatt svært nær kontakt med tamfugl. De aller fleste tilfellene har oppstått i land der fugler og mennesker lever tett innpå hverandre, og der helsesituasjonen, ernæringa og hygienen er en annen enn hos oss.

Mens over 150 millioner fugler er døde eller avlivet som følge av fugleinfluensa, er under 100 mennesker i verden døde av fugleinfluensasmitte de tre siste åra – hovedsakelig i Asia, slik landbruksministeren redegjorde for. Så langt vi vet, er ingen av disse menneskene smittet av ville fugler eller andre dyr som kan være bærere av fugleinfluensavirus, f.eks. gris, hund eller katt. Dette viser at fugleinfluensaviruset til nå har liten evne til å gi sjukdom hos mennesker. Men det er viktig å ikke bagatellisere situasjonen. Det er stort behov for god og saklig informasjon til hele befolkninga, både for å spre kunnskap og for å skape trygghet.

Fagorganene – Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet – har som kjent kommet med en rekke råd til folk. Dette er råd som også er tilgjengelige på Internett. Alle instansene arbeider meget aktivt med å spre informasjon, både gjennom media og ved direkte kontakt med publikum og fagfolk. Det er, som landbruksministeren også sa, et omfattende informasjonsarbeid rettet mot kommunehelsetjenesten, fastlegene, skolevesenet og barnehagene. Det er også grunn til å iverksette fornuftige tiltak for å være sikker på å unngå at folk blir sjuke av fugleinfluensaviruset, dersom eller når det kommer til landet. Dette vil i dagens situasjon være enkle, forebyggende tiltak som folk selv må sette i verk i dagliglivet.

Jeg vil kort nevne de viktigste rådene: Smitte ved fugleinfluensavirus gjennom mat eller drikkevann er svært lite sannsynlig og er ingen kjent årsak i land med stort smittepress og dårligere hygiene enn i Norge. Men vanlige hygieneregler, som å vaske hender, unngå urensa drikkevann og å håndtere maten på renslig vis, vil hindre at smittestoff overlever og smitter til mennesker.

De som mater ville fugler, bør vaske hendene etterpå – også når de har stelt fuglebrettet. Vi har også understreka at man ikke bør ta på døde fugler. Vi vet at ville fugler er bærere av mange sjukdomsframkallende organismer, f.eks. salmonella, noe som gjør at vi uansett skal være forsiktige med å ta på fuglene og unngå berøring med avføringa fra dem. Dersom man skulle komme over flere døde fugler innafor et avgrensa område, skal det lokale mattilsynet kontaktes.

Smitte av virus fra kjæledyr til mennesker er svært lite sannsynlig, selv om vi har sett at katter kan bli smitta av fugleinfluensavirus og utvikle sjukdom. Også her gjelder det generelle rådet: Utvis god hygiene i omgang med hunder og katter. I europeiske land der fugleinfluensa er påvist, råder man folk som bor i observasjonssonen, altså 10 km rundt stedet der fugleinfluensaviruset ble påvist, til å holde kattene inne slik at de ikke kommer borti døde eller sjuke fugler. Dette rådet er gitt for å være på den sikre sida. Det er foreløpig ikke grunnlag for spesielle tiltak ved kontakt med hunder.

Det er som kjent også gitt råd til folk som skal ut og reise. Vi har tilrådd at folk unngår å oppsøke fjørfebesetninger eller fuglemarkeder. Vanlige råd for god hygiene når man reiser til varmere land, har selvfølgelig ikke blitt mindre viktig å følge nå.

Jeg har fram til nå redegjort for råd og tiltak på folkehelsesida ut fra at vi i dag har å gjøre med dyresjukdommen fugleinfluensa, slik landbruksministeren har presisert. La meg også si noen ord om den generelle beredskapen vi har mot en eventuell pandemisk influensa – et virus som ennå ikke har oppstått, men hvor vi allerede nå har planer og tiltak på plass.

Den 16. februar i år la Helse- og omsorgsdepartementet fram den tredje versjonen av Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Vi har helt siden 2001 hatt en slik plan i Norge. Både EU og Verdens helseorganisasjon har anbefalt sine medlemsland å oppdatere beredskapsplanene og inngå tettere samarbeid med dyrehelse- og folkehelsemyndighetene. Det har vi gjort i Norge. Et utkast til plan ble brukt under EU-øvelsen Common Ground i november 2005, som Norge var med på, og erfaringene derfra er selvfølgelig innarbeidet i den reviderte planen.

I dag er verden, og Norge, i det laveste nivået i det vi kaller den pandemiske årvåkenhetsperioden.

I planlegginga av beredskap mot et virus som ennå ikke har oppstått, har vi likevel gjort flere forberedelsestiltak:

• Det er kjøpt inn og lagret 1,4 millioner doser av legemidlet Tamiflu, som kan distribueres til hele befolkninga i den første fasen av en pandemi i Norge. Dette beredskapslageret er ment å dekke behovet for behandling av alle i Norge som eventuelt blir sjuke med pandemisk influensa, samt forebygging når det gjelder nøkkelpersonell. I tillegg anskaffes et annet medikament beregnet til forebygging når det gjelder om lag 300 000 mennesker i seks uker. Det er gjort fordi en ny vaksine for mennesker ikke vil være tilgjengelig før ca. fire–seks måneder etter at en pandemisk influensa har brutt ut. Vi kan ikke lage vaksinen før viruset eventuelt har endret seg og blitt til noe annet.

• Det er også inngått avtale med et nederlandsk firma om levering av en pandemivaksine til hele befolkninga så snart slik vaksine blir tilgjengelig.

• Den årlige vaksineringen mot sesonginfluensa er intensivert. Det at vi har et system for massevaksinering, vil i seg selv bidra til at vaksinering mot en eventuell pandemisk influensa kan forløpe så enkelt som overhodet mulig.

• Nordisk Ministerråd har vedtatt å utrede muligheten for felles produksjon av influensavaksine. Dette er et utredningsarbeid som pågår akkurat nå.

Regjeringa følger, som landbruksministeren har redegjort for, situasjonen fra dag til dag. Jeg snakker personlig med mange mennesker som naturlig nok er svært opptatt av disse spørsmålene, og vi ser at det er et stort – nesten ubegrenset – behov for informasjon. Jeg er opptatt av at folk til enhver tid skal ha tilgang til oppdatert informasjon, både om dagens situasjon og om en eventuell framtidig influensapandemi. Alle fagorganer oppdaterer løpende sine Internett-sider. Vi holder pressekonferanser sammen med dyrehelse- og folkehelsemyndighetene, og medarbeiderne våre er hele tida svært aktive i media. Pandemiplanen er sendt til alle landets kommuner, kommuneleger og fastleger, fordi den operative beredskapen er lokalt.

Til slutt vil jeg gi ros til alle dem som arbeider aktivt på alle nivåer, slik at vi har god beredskap både i dagens situasjon når det gjelder en eventuell fugleinfluensa, og dersom det skulle oppstå et nytt eller endret virus som kan føre til en influensapandemi.

Presidenten: Presidenten vil nå foreslå at det under henvisning til forretningsordenens § 34 a åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og eventuelt et avsluttende innlegg fra hver av statsrådene.

– Det anses vedtatt.

Sigrun Eng (A) [10:26:42]: Eg vil fyrst takke for den utgreiinga vi har fått her i dag. Det er viktig å setje slike aktuelle saker på dagskartet.

Arbeidarpartiet tek dei tiltaka som Regjeringa så langt har sett i verk, til etterretning. Arbeidarpartiet meiner at Regjeringa har god oversikt over situasjonen og har eit godt samarbeid med andre land. Arbeidarpartiet meiner det er nødvendig med avbalansert informasjon for ikkje å skape unødig frykt, og ber alle som gir informasjon, innstendig om å balansere han.

Men samtidig må vi ta dette viruset på alvor, og derfor er eg glad for at fagmiljøa våre sit med nokså mykje spisskompetanse. Vi må alle på kvar vår måte – dersom det blir eit smitteutbrot – medverke til at det blir minst mogleg. Eg har tillit til at Mattilsynet og Helsetilsynet tek ansvar for oss som forbrukarar og innbyggjarar. Og eg set min lit til at Regjeringa gir informasjon, og at andre som er informantar, sørgjer for at vi får nødvendig informasjon dersom det skulle bli nødvendig.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:28:21]:Innledningsvis vil jeg få lov til å takke både landbruks- og matministeren og helse- og omsorgsministeren for gode og nøkterne redegjørelser knyttet til de problemstillingene vi har.

Jeg tror det første vi bør ta innover oss, er at den debatten som går ute i samfunnet, nok er litt preget av en sammenblanding av at vi i dag forholder oss til en fuglesykdom, kontra hva som vil kunne skje dersom dette viruset muterer og det går over til å kunne smitte fra menneske til menneske. Jeg tror det er viktig at vi prøver å holde dette atskilt, og det synes jeg begge statsrådene klarte å gjøre på en god måte.

Men vi må ta innover oss at det er skapt en redsel ute i samfunnet, nettopp fordi man har fått denne sammenblandingen. Jeg tror også vi skal ta innover oss dette hvis viruset muterer, etter de skrekkscenarioer vi har sett presentert i media. Det begynte man med den 25. oktober i fjor. Da snakket man om opptil 30 000 døde i Norge. Så fikk vi i januar et nytt scenario der «worst case» var 13 000 døde. Når vi skaper den type scenario, er det også viktig at vi sørger for at man får ut budskapet om hvor godt forberedt vi er, hvordan vi skal møte dette dersom det muterer, og at dette er et tenkt scenario.

Pr. i dag har vi å forholde oss til en fuglesykdom på dette området. Da er det viktig at vi har klart for oss hvilke kanaler vi bruker når vi skal informere. Jeg tror dessverre at det ikke er tilstrekkelig at vi informerer gjennom de kanalene som ble nevnt her, bl.a. gjennom en egen Internett-side og at det skulle være en informasjonstelefon. Jeg tror det er viktig at vi også bruker det redskapet som de større regionsavisene og større lokalavisene er, for å få fram budskapene våre på en best mulig måte, nettopp slik at vi kan redusere den redselen som er ute i samfunnet. Jeg håper at Regjeringen vil sørge for at man også kan bruke disse kanalene, for det er ikke tilstrekkelig bare å bruke Internett i denne situasjonen.

La oss ta følgende scenario: Det en del ringer og spør om nå – nå har man sett en del tilfeller knyttet til katter – er om dette kan smitte f.eks. ved husdyrhold? Og hva med smitte gjennom vann, ved at det er mye fugleavføring i vannet? Det er viktig at vi får ut informasjon på en god måte.

Jeg tror også det er viktig at man fra landbruks- og matministerens side går inn nok en gang og ser på de rutinene som bl.a. Mattilsynet har. Nå er tiden inne for å gå gjennom rutinene våre. Når vi har fått fugleinfluensa innenfor landegrensene, som jeg tror vi kommer til å få, er det for sent å begynne å se på rutinene våre, det bør gjøres på forhånd. Det håper jeg kan gjøres.

Som sagt håper jeg man kan få til en kampanje knyttet til å få økt kunnskap på dette området, og at vi nå har å forholde oss til en fuglesykdom og ikke en pandemi. Men dersom vi får pandemien, og hvis man kommer i en situasjon der dette kan smitte fra menneske til menneske, må vi også sørge for at vi er best mulig forberedt. Mye er gjort, men jeg tror også mye er ugjort, og det er knyttet til informasjon. Der er det betydelige mangler, fordi det som kommer ut, er skrekkscenarioer og ikke hvor forberedt vi er. Videre snakker man om at Nordisk Ministerråd prøver å få til et samarbeid, eller eventuelt en utredning knyttet til en felles nordisk vaksineproduksjon. Jeg tror Norge bør ta handa litt bedre om rattet og vurdere hvorvidt vi bør bruke litt av den kunnskapen og økonomien vi har i Norge, til selv å kjøre i gang et prosjekt knyttet til det å utarbeide en vaksine. Det har med bruk av forskningsmidler å gjøre, og at vi også da kan få økt kunnskap knyttet til generell vaksineutvikling, ikke bare knyttet til denne biten. Det tar muligens tre–seks måneder fra dette viruset muterer og fram til man kan få en vaksine på plass. Da kunne det vært greit at vi kunne hatt handa litt fastere på rattet, og brukt litt av vår visdom og rikdom.

Jeg håper man fortsetter det arbeidet som allerede er igangsatt knyttet til disse tingene, både når det gjelder fugleinfluensaen, som er en dyresykdom, og det verste scenarioet dersom dette muterer, men at vi holder dette veldig klart fra hverandre, og at vi også ser på muligheten for andre måter å informere den norske befolkning på. Det er ikke alle vi treffer like godt gjennom en informasjonstelefon eller en hjemmeside på Internett. Det bør også benyttes andre virkemidler, og det håper jeg statsrådene tar med seg og gjør noe med.

Petter Løvik (H) [10:33:55]: Eg vil takke begge statsrådane for gode, nøkterne og omfattande orienteringar om dette vanskelege problemet. Det er viktig og nyttig at Stortinget får vite dette, og, som førre talar sa, det er også viktig at dette når ut på forskjellige måtar til folk flest.

Dette er i dag først og fremst ein dyresjukdom. Vi veit også at det er ganske store økonomiske interesser inne i dette biletet. For svært mange, både i Noreg og i utlandet, kan dette bety veldig mykje økonomisk. Derfor er det grunn til å understreke frå Høgres side at mattryggleik og folkehelse må ha det heilt overordna fokuset i den situasjonen, viss og når dette skulle utvikle seg til å kome hit til landet, og eventuelt at vi får eit nytt virus som dukkar opp. Det må ikkje vere tvil om at dette står fremst av absolutt alle interesser.

Sjølv om fulgleinfluensa i dag er ein dyresjukdom, er det viktig å merke seg at Verdsorganisasjonen for helse annonserer at det er sannsynleg at viruset kan mutere. Dette kan føre til ein pandemisk influensa som rammar mange menneske. På bakgrunn av dette er det avgjerande å ha gode beredskapsplanar som set oss i stand til å møte ein slik pandemi. Høgre er derfor tilfreds med at Regjeringa syter for å oppdatere, slik statsråden var inne på, den nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa, som låg føre første gong i 2001.

Helse- og omsorgsministeren sa i si orientering at sjansane for ein pandemi er små. Det håper og trur eg er heilt korrekt, men det er klart at konsekvensane, viss noko sånt skulle skje, vil vere svært store. Eit sentralt element i beredskapsplanen mot pandemi er å syte for tilstrekkeleg medisinsk behandling. Den førre regjeringa sytte allereie i 2004 for å fremje forslag om løyving til innkjøp av eit beredskapslager av antivirale legemiddel, altså legemiddel mot virus. I tillegg blei det løyvt midlar til ein opsjonsavtale til kjøp av vaksinar. Etter forslag frå helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen sytte Samarbeidsregjeringa hausten 2004 for at innkjøp av vaksinar skulle omfatte heile befolkninga. I 2005 blei det vedteke å utvide beredskapslageret av legemiddel mot virusinfeksjonar i tråd med tilrådinga frå Sosial- og helsedirektoratet. Høgre føreset at Regjeringa løpande vurderer behovet for ytterlegare innkjøp i tråd med faglege anbefalingar.

Dersom det skulle gå så gale at fugleinfluensaen endrar seg til ein pandemisk influensa som smittar mellom menneske, vil det også vere avgjerande å sikre god informasjon om korleis befolkninga skal gå fram. Dagens mediedekning viser at det først og fremst er myndigheitene som må sikre korrekt og balansert informasjon. Det er derfor viktig at beredskapsplanane også omfattar ein plan for informasjonsarbeid i ein slik situasjon. Ein pandemi vil kunne ramme mange samfunnssektorar, t.d. samferdsel, matforsyning og renovasjon. Høgre føreset at Regjeringa sitt beredskapsarbeid omfattar planar for koordinering mellom dei ulike sektorane, og innan dei sektorane eg nemnde, og andre sektorar.

Til slutt ei utfordring til helse- og omsorgsministeren: Dersom dette skulle utvikle seg til ein omfattande pandemi, så veit vi at myndigheitene sørgjer for å kjøpe inn vaksinar og antivirale middel til dei som ein ventar blir sjuke. Men dersom føresetnadene skulle endre seg, kan det kanskje bli nødvendig å prioritere kven som først skal få tilbod om behandling. I samsvar med beredskapsplanen for pandemisk influensa er det Helse- og omsorgsdepartementet som skal fastsetje ei slik prioritering. Kva omsyn vil statsråden leggje til grunn for ei slik prioritering, dersom dette skulle skje?

Laila Dåvøy (KrF) [10:38:30]: Utbruddet av fugleinfluensa i våre naboland i Østersjøområdet gjør det bare til et tidsspørsmål før vi også får slike utbrudd i Norge.

Da jeg bad om å få en redegjørelse til Stortinget fra ansvarlige statsråder, var det nettopp for å forsikre meg om at Regjeringen hadde den høyeste beredskap for å forebygge store konsekvenser for folk og dyr. Jeg vil også takke for to veldig gode redegjørelser fra statsrådenes side.

Til nå er 93 mennesker på verdensbasis, fra 2003 til i dag, døde av fugleinfluensa – alle etter tett kontakt med smittede fugler. Befolkningen i alle de landene der fugleinfluensaen har rammet mennesker, har et levesett som innebærer tettere kontakt mellom fugler og mennesker enn vi har tradisjon for i Norge.

Vi kan på ingen måte snakke om en pandemi pr. i dag. Det er derfor ingen grunn til å overdramatisere situasjonen for oss mennesker. Først dersom viruset utvikler seg og overføres fra menneske til menneske, kan vi få en situasjon som kan sies å være dramatisk. Helse- og omsorgsministeren har i dag redegjort for at departementet også har en generell beredskap for en eventuell slik situasjon, og det er betryggende.

Fugleinfluensa er først og fremst, som det har vært sagt her i dag, en dyresykdom. Det er derfor grunn til å tro at de største konsekvensene i Norge vil være knyttet til å bekjempe denne og mulige konsekvenser for næringsutøvere med dyrehold i rammede områder. Norsk fjørfehold vil stå overfor næringsmessige konsekvenser knyttet til å hindre smitte fra vill fugl, men også mulighetene for manglende avsetning av kyllingprodukter må kunne forventes. Selv om kyllingproduktene ikke er direkte smittet, vil nok mange forbrukere beskytte seg selv, eller tro de beskytter seg selv, ved ikke å spise egg og kylling. Det er i en slik situasjon viktig å ikke skape panikk og feil reaksjon, og god informasjon og troverdige tiltak må ligge i bunnen for å skape tillit mellom produsenter og forbrukere.

Jeg har registrert at Mattilsynet har utarbeidet en plan for forebygging og bekjempelse av fugleinfluensa. Det er positivt og betryggende. Vi har hørt i dag at det er en omfattende plan. Denne pålegger næringsutøverne strenge restriksjoner dersom de er i et område med smitte, og det vil kunne gi et tap i næringsinntekt.

Kristelig Folkeparti har lagt merke til forslaget fra Norges Bondelag om å gi erstatning ved frivillig nedslakting av fjørfe. Vi forventer at Regjeringen vurderer dette forslaget nærmere, da dette må sies å være en sykdom og forbrukerreaksjoner næringsutøverne faktisk har liten kontroll over.

Også andre næringer kan berøres, f.eks. reiselivet. Vi mener derfor det er viktig for Regjeringen å fokusere på de næringsmessige utfordringene som fugleinfluensaen stiller oss overfor. Folkehelse er selvsagt et viktig fokus, kanskje det viktigste, men det å analysere og forebygge de negative økonomiske virkningene i ulike næringer må heller ikke glemmes. Landbruks- og matministeren berørte også dette i sitt innlegg, og nevnte, slik jeg oppfattet det, at dette kan vurderes i forhold til RNB om nødvendig.

De ansvarlige ministrene har i dag redegjort for en situasjon med fugleinfluensa. Jeg mener noe av det viktigste myndighetene nå bør prioritere høyt, og som jeg også hører gjøres, er å skape trygghet i befolkningen for at det finnes en god beredskap. Myndighetene må klare å kommunisere at vi har en helhetlig tilnærming til et meget sannsynlig utbrudd av fugleinfluensa i Norge, og med det mener jeg en best mulig tverrdepartemental beredskap overfor spredning både mellom fjørfe og mennesker, og eventuelt mellom mennesker – både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv.

Til slutt takker jeg for to gode redegjørelser fra statsrådene.

Lars Peder Brekk (Sp) [10:43:00]: Jeg vil også takke statsrådene for grundige redegjørelser. Som det nevnes fra flere, er fugleinfluensa en svært alvorlig dyresykdom, og så langt heldigvis først og fremst det. Til tross for det er jeg glad for at det understrekes så grundig at folkehelsa også er et overordnet hensyn når dyresykdommen skal håndteres. Det påpeker jo begge statsrådene, og det er viktig når så mange mennesker føler frykt og usikkerhet. Trygghetsaspektet er viktig å få fram i det videre arbeidet her.

Det globale aspektet ved fugleinfluensaen er viktig. Det er viktig at regelverk og beredskapsplaner utarbeides i samarbeid med andre europeiske land for å møte de utfordringene som denne sykdommen skaper. Med bakgrunn i de redegjørelsene som her er lagt fram, føler jeg meg trygg på at det gjøres.

Landbruksministeren redegjør også for ansvarsforholdene. Her vil jeg uttrykke stor tillit til Mattilsynet som utøvende organ, som må håndtere den risiko som til enhver tid er til stede. Det er viktig å gi Mattilsynet både ressurser og gode rammer for arbeidet i denne situasjonen, og ikke minst arbeidsro i en vanskelig situasjon til å prioritere saker knyttet til mattrygghet og folkehelse.

I forbindelse med arbeidet med beredskap er det også viktig å understreke, som også statsråden gjør, behovet for grundig informasjon overfor folk flest. Vi synes det ser ut til å være vel planlagt og ivaretatt så langt.

Når det gjelder beredskapsplaner, understrekes det at det vil bli opprettet soner når fugleinfluensaen blir oppdaget. Det er ikke snakk om om, men når fugleinfluensaen blir funnet i Norge. Dette vil kunne få store konsekvenser først og fremst for dem som blir direkte rammet, men også andre aktører og bruk innenfor landbruket i nærområder hvor det ikke er dokumentert fugleinfluensa, vil bli omfattet av restriksjoner. Jeg er glad for at det i dag understrekes så sterkt at det er en problemstilling som en ønsker å få vurdert nærmere. Det må ikke bli slik at regelverket ikke åpner for erstatningsordninger til bruk som ikke direkte er rammet, men som likevel får restriksjoner og store kostnader som følge av disse.

Landbruksministeren understreket at risikoen for at det vil bli påvist fugleinfluensa hos villfugl i Norge, er høy. Han påpeker imidlertid også at risikoen for smitte til det kommersielle fjørfeholdet er betydelig lavere, mye på bakgrunn av strukturen i norsk fjørfehold. Det kan være grunn til å minne enkelte i det politiske miljøet om det faktum at norsk landbruksstruktur, den varierte bruksstrukturen, er en betydelig styrke når en skal sikre folkehelse og mattrygghet og ikke minst bekjempe dyresykdommer. Det må være et tankekors for dem som til stadighet ønsker strukturendring og stordriftsstruktur innenfor norsk landbruk.

Det må være klinkende klart for alle at selve utformingen av norsk landbrukspolitikk, altså bruksstruktur og restriksjoner på handel med mat og dyr fra utlandet, er viktig for mattryggheten, og er viktig for folkehelsen. I denne situasjonen er det for oss i Senterpartiet viktig å understreke at vi i Norge fortsatt har muligheten til å velge en ansvarlig og trygg vei i landbrukspolitikken for å sikre god folkehelse og bedre mattryggheten. Da må vi fortsatt sikre en variert bruksstruktur. Vi må sikre oss det gjennom en spredt bosetning, og vi må ikke minst ha strenge restriksjoner på import av mat og levende dyr over landegrensen.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:46:48]: Eg vil først takke begge statsrådane for ein nøktern og god informasjon om dette temaet.

Det er veldig viktig at folk ikkje blir skremde. Men det er jo eit faktum at det er ein mogleg trussel at fugleinfluensaen kan bli opphav til ein pandemi blant folk. Det er jo ein slik situasjon ein god beredskap skal takle. Eit moment i ein slik beredskap er isolatkapasiteten ved norske sjukehus. Eg vil derfor avslutte med å be helse- og omsorgsministeren gjere greie for om det her er samsvar, eller om det finst ei oversikt over isolatkapasiteten ved norske sjukehus sett i relasjon til denne trusselen om ein eventuell pandemi knytt til fugleinfluensa.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:47:58]: I en situasjon hvor mange er bekymret for hva som kommer til å skje, har jeg lyst til å berømme Stortinget for det ansvaret som nå blir tatt her, ved at vi i fellesskap bidrar til en nøktern tilnærming til dette spørsmålet. Det har blitt sagt mye klokt her, og jeg føler at vi har en felles inngang i forhold til at det er en alvorlig situasjon. Det er et alvor vi tar på alvor, og vi er innstilt på å gjøre det som er nødvendig for at konsekvensene ved at denne dyresykdommen etter all sannsynlighet kommer til Norge, blir minst mulig.

Mange av representantene har sagt at kommunikasjon, informasjon, er en helt vesentlig del i forhold til hvordan denne situasjonen kommer til å utarte seg. Det er riktig. Det betyr at ved å ta den inngangen som blir tatt her i dag, bidrar vi til å gi en nøktern informasjon som bidrar til ikke å skape unødig frykt blant folk. Jeg synes sånn sett at vi har et godt utgangspunkt nå i forhold til å kommunisere med befolkningen i en vanskelig situasjon, for det er det, det er det bare å være ærlig på.

Jeg skal så gå litt inn på de enkelte innlegg. Jeg oppfattet at det som representanten Nesvik sa, gikk på å ha en god nok informasjon. Jeg er enig i at det er viktig, og, som jeg nettopp også sa, jeg tror vi har en felles oppgave i å klare det. Det er en utfordring i forhold til at det er mange sterke bilder som blir formidlet. Det er lett for folk å se situasjonen som skremmende som følge av dette. Men at det er en utfordring, er jeg helt enig med representanten Nesvik i.

Representanten Løvik var opptatt av nøkternhet. Jeg oppfatter at den redegjørelsen som ble gitt her i dag, også ble vurdert å være nøktern, og det mener jeg er viktig i forhold til det å kunne kommunisere spørsmålene her. Jeg er enig i at det overordnede er matsikkerhet og folkehelse, som representanten Løvik sa. Det er det som er i front, det er det som denne saken her primært handler om. Andre hensyn skal innordnes etter det. Derfor støtter jeg fullt ut den inngangen som representanten Løvik hadde i det spørsmålet.

Så var representanten Dåvøy inne på det faktum at en del av de situasjonene vi har sett knyttet til smitte fra dyr til mennesker, er i land som har et helt annet dyrehold enn det vi har i Norge. Igjen er jeg helt enig. Det er åpenbart at forskjellen fra dyrehold i en del asiatiske land, hvor folk og dyr nær sagt lever sammen, og hvor dyreholdet foregår i bakgården hos folk, til en situasjon i Norge hvor vi har et kontrollert dyrehold på den måten vi alle her kjenner til, er stor. Det betyr at det er en del barrierer i Norge som er mye mer omfattende i forhold til smittesituasjonen enn det er f.eks. i en del asiatiske land. Så det er en god analyse som representanten Dåvøy her gjør, og som jeg er helt enig i. Jeg er også enig i at utfordringen nå primært ligger i å sørge for at det kommersielle fjørfeholdet kan håndtere en situasjon hvor smitten er i Norge. Jeg håper og tror at det jeg også redegjorde for i mitt innlegg, gav det inntrykket. Så tok representanten Dåvøy også opp spørsmålet knyttet til erstatning ved frivillig nedslakting, og, som jeg da også var innom i mitt innlegg, det er et spørsmål som det nå arbeides med, og som vi tar på alvor.

Når det gjelder en tverrdepartemental tilnærming, tror jeg helseministeren kan utfylle meg i det spørsmålet etterpå. Nettopp det at vi er her sammen, viser jo at det fra Regjeringens side selvsagt er en felles inngang i dette spørsmålet, men også den oppfatningen at muligheten for å lykkes i dette spørsmålet går på at det arbeides tverrdepartementalt. Så også her er jeg enig.

Representanten Brekk var opptatt av restriksjoner overfor berørte produsenter. Det kommenterte jeg litt nå til representanten Dåvøy. Representanten Ludvigsen var innom det med nøktern og god informasjon, som selvsagt også er viktig, og som jeg har berørt litt i forhold til andre innlegg.

Jeg vil få takke for en interessant og god runde. Jeg skal love å jobbe aktivt videre i forhold til en alvorlig situasjon.

Statsråd Sylvia Brustad [10:53:11]: Jeg vil slutte meg til landbruks- og matministerens ros av Stortinget. Jeg synes det har vært veldig mange konstruktive innlegg og mange bra innspill også til den jobben vi står i.

Jeg kan bekrefte fra mitt ståsted at det er mange mennesker som er engstelige, som også flere har sagt her. Jeg tror det handler dels om dette og dels om at det har vært mye fokusering på andre sider ved hygienen. Enten det gjelder brød, kjøttdeig eller hva det er, er det nå mye usikkerhet rundt omkring. Derfor skal vi, som flere representanter har vært inne på, jobbe med å informere så godt vi kan hele tida. Våre fagmyndigheter gjør det veldig aktivt, også lokalt og regionalt. Det er veldig viktig å balansere det saklige opp mot at vi ikke bagatelliserer situasjonen.

Jeg vil prøve å svare på noen av de konkrete spørsmålene. Det første spørsmålet kom fra Harald Tom Nesvik og handlet om influensavaksine og Nordisk Ministerråds initiativ. Hvis det skulle være norske produsenter som er interessert, har vi selvfølgelig ingenting imot at det også utprøves hos oss. Men så langt har det altså vært det nordiske initiativet som har kommet lengst. I tillegg har vi den avtalen som jeg har redegjort for, med et nederlandsk firma. Men vi er åpne for alle konstruktive innspill også på det området.

Representanten Løvik spurte om hva som skjer dersom og hvis, og hva vi da har. For det første er det ingen tvil om at det er en vaksine som er den beste beskyttelsen dersom en influensaepidemi skulle komme, og den kan, som jeg sa tidligere, ikke produseres før dette viruset har oppstått, endret karakter og eventuelt blitt smittsomt mellom mennesker. Da har vi, som jeg sa i stad, inngått en avtale med et nederlandsk firma om å produsere 4 millioner vaksinedoser av en slik vaksine. Vi har kjøpt inn 1,4 millioner pakninger Tamiflu. 1,2 millioner av dem er beregnet til befolkninga som beskyttelse i den første fasen av en eventuell pandemi, og 200 000 pakninger er beregnet som forebyggende behandling i to måneder for det helsepersonell som skal ta seg av dem som eventuelt blir sjuke. Og det er akkurat nå under bestilling 12 millioner dagsdoser av et annet medikament som også er av forebyggende karakter, for 300 000 personer i utvalgte nøkkelposisjoner.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hva som skjer hvis det skulle vise seg at vi ikke har nok, vil jeg si at vi følger de anbefalinger som Verdens helseorganisasjon gir oss. De antar – og det er det vi har fulgt – at det er dette antallet personer som kommer til å bli sjuke, dersom det blir en influensapandemi som smitter mellom mennesker. Dersom Verdens helseorganisasjon på et tidspunkt vil komme til noe annet, vil selvfølgelig norske myndigheter forholde seg til det. Det er det ene. Det andre er at vi hele tida følger råd fra vår fagekspertise her i Norge. Vi har en egen pandemikomite som stadig vekk har møter – den har møter i dag, og det har den løpende. Vi vil selvfølgelig følge rådene derfra.

Det er mye usikkerhet knyttet til hva som skjer dersom viruset muterer og endrer seg, og knyttet til hvilken type virus det da blir, hvem det er som blir sjuke, hvem som skal få behandling, osv. Det jeg kan si, er at vi er blant de land i verden som er aller best rustet med hensyn til både helsevesen, medisiner, vaksiner, ernæring, hygiene osv. Og som dere hørte i redegjørelsene, både fra landbruksministeren og fra meg, følger vi dette fra dag til dag, både det som er nåsituasjonen i forhold til dyrehelse, og det som eventuelt måtte bli på folkehelsesida i tida framover.

Representanten Ludvigsen lurte på om vi har nok beredskap når det gjelder isolat. Ja, etter det vi vet pr. i dag, har vi det. Men igjen: Vi følger dette fra dag til dag, og vi vet ikke hva som eventuelt måtte komme. Men jeg tror ikke vi på noen måte skal overdrive den frykten. Vi er godt rustet på alle mulige måter, både der vi står nå, og dit vi eventuelt kommer i tida framover, så jeg tror ikke det er den norske befolkninga som har mest å frykte. Men vi skal informere saklig om situasjonen på alle mulige måter så godt vi kan også videre – og det gjør vi flere steder enn på Internett, slik representanten Nesvik var opptatt av. Vi informerer hele tida, hver dag, og det skal vi fortsette med.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at redegjørelsene av landbruks- og matministeren og helse- og omsorgsministeren om tiltak i forhold til fugleinfluensaen vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.