Skriftleg spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:331 (1998-99)
Innlevert: 09.06.1999
Sendt: 09.06.1999
Svart på: 15.06.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at Statens lånekasse for utdanning sender purringer til folk som har returnert til sitt hjemland etter at de har studert i Norge og fått støtte etter den såkalte u-landsparagrafen?

Grunngiving

Ifølge rapporten: "Gjeldsslaver med norsk vitnemål" av Ane-Marie Hektonen har u-landsstudenter (etter "u-landsparagrafen") som har mottatt støtte fra Statens Lånekasse, vært ukjent med at de sto i et gjeldsforhold selv etter de har retunert til sitt hjemland, frem til den dagen de har mottatt brev med purring fra Lånekassen. Selv om disse omfattes av de alminnelige sosiale ordningene, fordi de har lav inntekt, må de likevel fire ganger i året søke om å ikke betale. Ifølge rapporten innebærer denne gjelden til den norske stat store personlige belastninger for disse kandidatene.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Jeg vil først peke på at problemene med innkreving av studielånet var en av grunnene til at støtteordningen til studenter fra utviklingsland ble lagt om med innføringen av kvoteordningen fra studieåret 1994-95. Også etter reglene for kvoteordningen tar studentene fra utviklingsland i utgangspunktet opp et ordinært lån, men dette blir avskrevet når låntakerne vender tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der. Studenter fra utviklingsland som har fått støtte på andre måter enn gjennom kvoteordningen, går i dag inn under det vanlig regelverket, og vil kunne få betalingsutsettelse og rentefritak ved lav inntekt. I denne situasjonen er det for øvrig ikke bare studenter fra utviklingsland som befinner seg, men også f eks hjemvendte flyktninger fra mange land, som har tatt utdanning med støtte fra Lånekassen under oppholdet i Norge.

Jeg ser helt klart at det vil være ønskelig å få avskrevet gjeld som faktisk ikke lar seg innkreve. Som nevnt i St prp nr 1 (1998-99) samarbeider Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Lånekassen og Finansdepartementet om utvikling av en strategi for Lånekassens innkrevingsarbeid. Det er naturlig at man i denne sammenheng også ser på avskrivning av gjeld for låntakere som har fått støtte etter den såkalte u-landsparagrafen.