Skriftlig spørsmål fra Grethe G. Fossum (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:393 (1998-99)
Innlevert: 09.09.1999
Sendt: 09.09.1999
Besvart: 15.09.1999 av justisminister Odd Einar Dørum

Grethe G. Fossum (A)

Spørsmål

Grethe G. Fossum (A): Regjeringen har pga sendrektighet ikke tatt endelig avgjørelse om oppholdstillatelse for mange kroatserbere før 2-3 dager før 15 måneders grensen ville gitt dem mulighet til å være i Norge, og Regjeringen står nå foran en massedeportasjon av kroatserbere tilbake til et område som mildt sagt er fiendtlig mot denne folkegruppen.
Ser ikke justisministeren at sen saksbehandling i disse sakene fører til en uholdbar situasjon for flyktningene, og at de burde fått amnesti?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: I løpet av første halvår av 1998 ankom det ca 2 400 serbiske asylsøkere fra Kroatia. Dette medførte at det ble lagt et stort press på alle instanser som var involvert i behandlingen av asylsøknader. Resultatet har vært at saksbehandlingen har tatt lenger tid i forhold til mange av søkerne enn det som er ønskelig.

Gjennom rundskriv og praksis er det fastlagt at personer som ikke har fått endelig svar på sine søknader innen 15 måneder etter at de ble registrert som asylsøkere, som utgangspunkt skal gis oppholdstillatelse på dette grunnlaget. Det forhold at saksbehandlingen i enkelte saker tar nesten 15 måneder, er imidlertid ikke tilstrekkelig for å gi oppholdstillatelse. Jeg vil også få understreke at det kun er snakk om enkelte og svært få søkere som har fått avgjort sine saker så nær opp til skjæringstidspunktet som det representanten Grethe G. Fossum viser til.

Det må videre bemerkes at lang saksbehandlingstid i enkelte tilfeller kan tilbakeføres til forhold som søkeren selv er ansvarlig for. I mange saker blir det f.eks. innlevert tilleggsdokumentasjon eller nye opplysninger på et svært sent tidspunkt i saksprosessen, samtidig som de nye forholdene gir behov for ytterligere vurderinger og undersøkelser.

Jeg vil videre få presisere at bakgrunnen for at mange av de serbiske asylsøkerne først har fått fastsatt utreisefrister nå i høst, ikke har sammenheng med langvarig saksbehandlingstid. Forholdet er en konsekvens av at regjeringen 26. mars i år innførte en midlertidig stans i returer til bl.a. Kroatia, som følge av krigshandlingene i Jugoslavia. Den midlertidige returstansen ble opphevet 6. august i år, og politiet har nå gjenopptatt arbeidet med å fastsette utreisefrister for de asylsøkerne som tidligere har fått endelig avslag på sine søknader, og som ikke valgte å returnere på eget initiativ under returstansen.

Jeg reagerer for øvrig på bruken av uttrykket "massedeportasjon". Dette er et svært ladet uttrykk, og kan også gi inntrykk av at norske myndigheter har foretatt en kollektiv vurdering i forhold til de som returneres. Jeg understreker i denne sammenheng at alle søkerne har fått en individuell vurdering av sine saker, og at de nært sammenfallende utreisefristene bare har sammenheng med at man tidligere har gitt en utsettelse for de som ikke ønsket å returnere under perioden med kamphandlinger i Jugoslavia.

I forhold til den nåværende situasjonen for den serbiske befolkningen i Øst-Slavonia, vil jeg bemerke at det ikke er skjedd noen endring som tilsier at det skulle foreligge et generelt behov for beskyttelse. Til orientering kan jeg også opplyse at Justisdepartementet i september i år har gjennomført en reise til Øst-Slavonia, og at man hele tiden holder seg nøye oppdatert om utviklingen, bl.a. gjennom jevnlig kontakt med internasjonale organisasjoner og representanter som befinner seg i området.