Dokument nr. 15:250 (1999-2000) Innlevert: 24.03.2000 Sendt: 27.03.2000 Svart på: 03.04.2000 av helseminister Tore Tønne
Olav Gunnar Ballo (SV): Et Arbeiderparti/LO-utvalg uttalte i fjor: "Riktig organisering av kommunal virksomhet, der ansatte kan utnytte sin kompetanse, gir større økonomiske gevinster enn konkurranseutsetting av deler av kommunal sektor..(..)Det viktigste verktøyet for å utløse en best mulig og kostnadseffektiv tjenesteproduksjon er ikke konkurranseutsetting og privatisering, men satsing på egne ansatte gjennom motivasjon, skolering, tillit og rammebetingelser." Deler statsråden denne oppfatningen?
Tore Tønne: Jeg deler den oppfatning som kommer til uttrykk i ovennevnte sitat fra innstillingen "Modernisering av offentlig sektor lokalt" som ble avgitt av et utvalg oppnevnt av samarbeidskomiteen mellom Dna og LO. I spørsmålet peker representanten Ballo på en av flere viktige konklusjoner som utvalget kom frem til. Utvalget starter oppsummeringen av sine konklusjoner med å slå fast at kommunene til en hver tid skal fokusere på brukernes behov i nåtid og fremtid. Hovedmålet er at kommunene skal levere de nasjonalt vedtatte tjenestetilbud til kommunenes innbyggere til en riktig kvalitet. Deretter peker utvalget på nødvendigheten av å sikre kommunene et nødvendig økonomisk handlingsrom, at kommunene selv må velge organisasjonsform for eget tjenestetilbud. Deretter slår utvalget fast viktigheten av å utvikle egen organisasjon og satse på egne ansatte, som representanten Ballo viser til i sitt spørsmål. Utvalget går også inn for størst mulig grad av delegering, overordnet styring og revisjon og kontroll basert på oppnådd resultat. Man peker på behovet for å stimulere og motivere de ansatte, hvilke eierformer som er aktuelle, betingelser som bør være tilstede ved konkurranseutsetting, betingelser for utskilling av kommunale virksomheter i egne selskaper, statens rolle. Til sist oppfordrer utvalget til en egen gjennomgang av hele det offentlige forvaltningsapparatet med sikte på å forenkle og bygge ned det administrative apparat i norsk forvaltning.De analyser som er gjort av konkurranseutsetting i Norge tyder på at de økonomiske gevinstene er moderate, men de tyder heller ikke på at konkurranseutsetting generelt sett fører til at forholdene for brukerne blir dårligere. I Norge er det mange eksempler på konkurranseutsetting av tekniske tjenester i kommunesektoren, mens det er relativt få i helse- og sosialsektoren. Samtidig er det et stort innslag av private tjenesteytere i primærhelsetjenesten hvor et flertall av legene er selvstendig næringsdrivende. Det er gjort noen forsøk med konkurranseutsetting og/eller privat drift av pleie- og omsorgstjenester. Evalueringene av disse forsøkene gir ikke grunnlag for å slå fast at privat drift er mer eller mindre effektiv enn offentlig drift, men de norske erfaringene er så begrenset at de neppe gir grunnlag for endelige konklusjoner. OECDs Public Management Committee utgav en rapport i 1997 om konkurranseutsetting av offentlige tjenester i 9 medlemsland. Rapporten konkluderte med at konkurranseutsetting generelt kan føre til effektiviseringsgevinster samtidig som kvalitetsnivået opprettholdes. I Sverige finnes eksempler på store innsparinger ved konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester, og det finnes eksempler på det motsatte. De positive erfaringene som er gjort i andre land er nødvendigvis ikke overførbare til Norge, men det kan vi neppe slå fast med sikkerhet før vi har høstet en bredere erfaring med bruk av disse virkemidlene i norsk helse- og sosialsektor.Jeg er derfor positiv til at konkurranseutsetting fortsatt prøves ut som ett virkemiddel til å forbedre helse- og sosialtjenestene i Norge. Jeg oppfatter det som om Kosmo-utvalget også går inn for fortsatt utprøving av konkurranseutsetting sammen med andre viktige tiltak for å bedre tjenesteproduksjonen i kommunesektoren. I utprøvingen av konkurranseutsetting, og for så vidt andre virkemidler, er det helt nødvendig å skape en åpen og ryddig prosess. Dette gjelder i forholdet til brukere og ansatte, og det gjelder i forhold til kommunenes og statens politiske ansvar for tjenestene. Utvalgets innstilling er et viktig bidrag til å sikre en god og konstruktiv prosess som har brukerne i sentrum, samtidig som man erkjenner at offentlig tjenesteproduksjon også er avhengig av motiverte og skolerte medarbeidere. Etter mitt syn er Kosmo-utvalgets innstilling ett viktig bidrag til den prosess for omstilling og fornyelse av offentlig tjenesteyting som Regjeringen har varslet i sin tiltredelseserklæring. Jeg er opptatt av å være åpen for nytenkning og læring underveis. Innstillingen er på ingen måte slutten på denne prosessen, men begynnelsen. Det betyr at alle parter må være villig til å vurdere alle tilgjengelige virkemidler og strategier for å nå hovedmålet, nemlig en best mulig fungerende offentlig sektor. Dette er ikke bare viktig for å få til en effektiv ressursutnyttelse, men for å bevare oppslutningen om fellesskapsløsningene. Konkurranseutsetting og privatisering kan ha både positive og negative sider for så vel brukere som for arbeidstagere. Etter mitt syn er fornuftig bruk av konkurranse for å heve nivået på offentlige tjenester, en mindre trussel mot velferdsstaten enn ad hoc fremvekst av private løsninger som kun et fåtall av befolkningen vil benytte seg av.