Svar
Grete Knudsen: Vilkår 5 i selskapets konsesjon av 14.10.1994 lyder som følger: "Dersom det blir besluttet å avvikle hele eller vesentlige deler av virksomheten i Høyang Polaris AS plikter Hackman Norge AS på grunnlag av reelle forhandlinger, å legge forholdene til rette for salg til mulige interessenter som vil drive hele eller deler av virksomheten videre.
Departementet kan i denne forbindelse kreve at det avholdes uavhengig takst over hele eller deler av virksomheten".
Vilkåret innebærer at de finske eierne plikter å føre reelle forhandlinger, for derigjennom å muliggjøre et eventuelt salg av virksomheten. Dette forutsetter imidlertid at det er reelt grunnlag for forhandlinger. Det påhviler begge parter å utvise ansvarlighet både i prisforlangende og i pristilbud. Vilkåret innebærer ikke en plikt til å selge. På bakgrunn av det tilbudet som ble fremlagt var (og er) det departementets vurdering at det ikke var grunnlag for reelle forhandlinger da vi sendte vårt brev til Hackman den 4. mai 2000.
Intensjonen bak konsesjonsloven er de vilkår som er satt er å hindre tapping, slakting og nedlegging av lønnsom næringsvirksomhet i Norge. Vilkår 5 i Hackmans konsesjon skal sikre at dersom eierne ønsker å avvikle hele eller deler av virksomhet, så kan ikke dette gjøres uten først å ha lagt til rette for og aktivt forsøkt å finne mulige interessenter som vil drive virksomheten videre. Behandlingen og fremgangsmåten som er fulgt i denne saken er den samme som har vært fulgt i andre tilsvarende saker.
I vedlegget til spørsmålet hevdes det at departementet har vært mer motpart enn medspiller for de ansatte og lokale investorer. Departementet skal ikke være part i prosessen som skal gjennomføres for å oppfylle vilkåret. Departementet skal påse at forpliktelsen etter vilkåret blir oppfylt. De finske eierne har sendt forespørsler til flere mulige interessenter innen bransjen. På bakgrunn av en liste utarbeidet av de ansatte og etter oppfordring fra departementet, er det sendt ca. 20 forespørsler til andre interessenter. Forespørslene ble gjort i løpet av mars måned, og er dokumentert gjennom kopi til departementet. Ingen av de forespurte gav signaler om interesse for å innlede forhandlinger. Dette kan indikere at de vurderinger som Hackman har gjort om virksomheten ved Polarisfabrikken også deles av andre sett hen til markedssituasjonen for virksomhetens produkter.
En mer detaljert redegjørelse for prosessen fremgår av vedlagte kopi av departementets brev til "Rogalandsbenken" av 13. juni.
Departementet har videre i brev til Hackmans norske advokat presisert hva som er gjenstand for forhandlinger, et brev også den lokale investoren var kjent med. Gjennom hele prosessen har departementet blitt holdt orientert om sakens utvikling. Av dokumentasjonen som forelå for departementets vurdering fremgikk det at den lokale investoren både har fått svar på sine spørsmål og respons på det tilbudet som ble lagt frem. Representanten Lunds fremstilling av hendelsesforløpet omkring dette medfører således ikke riktighet.
Lund uttaler i vedlegget til spørsmålet at departementet skriver til eierne at Polaris kan nedlegges. Dette er ikke korrekt. Departementet har ikke gitt uttrykk for at Polaris kan nedlegges, men har i brev av 4. mai i år gitt uttrykk for at forpliktelsene etter vilkåret må anses for oppfylt. Departementet har heller ikke gitt uttrykk for at kjøper ikke var seriøs nok til å forhandle om overtagelse. Det var tilbudet slik det forelå som ble vurdert og vår konklusjon var at selv om eierne ikke hadde gått ut med et konkret prisforlangende, syntes det åpenbart at det var så stor avstand mellom partene at det ikke var grunnlag for forhandlinger. Det var departementets vurdering at denne avstanden var så stor at heller ikke en uavhengig takst ville gi grunnlag for reelle forhandlinger. I denne sammenheng bemerkes at virksomheten som sådan, dvs. tomt, bygg, produksjonsutstyr, transportmidler, inventar, patentere og varemerker var prissatt til kr. 0,- i tilbudet. I tillegg var man villig til å betale for varebeholdningen forutsatte enighet om verdsettelsen. Det konkrete beløp som senere har vært trukket frem etter at tilbudet ble fremsatt, har utelukkende vært knyttet til verdien av varelageret, og representerte derfor ikke noe nytt i forhold til tilbudet som ble avvist. Situasjonen var med andre ord uendret da departementet gikk ut med sin vurdering i brev av 4. mai.
Hackman driver også virksomhet i Moss. Produksjonsvirksomheten i Moss skal videreføres og vil bli tilført virksomhet dels fra Polarisfabrikken og dels fra Hackmans virksomhet i Finland.
Det har nå gått lang tid siden nedleggelsesbeslutningen, og interessenter har hatt romslig tid til å signalisere sitt eventuelle engasjement. Departementet må i sin vurdering også se hen til de uheldige virkninger av at selskapet, som en følge av konsesjonsvilkåret, i en lengre periode har vært avskåret fra å gjennomføre forretningsmessige disposisjoner som kan ha betydning for selskapets øvrige virksomhet, også i Norge. En fortsatt uavklart situasjon omkring virksomheten vil være uheldig både for de ansatte ved Polarisfabrikken og for virksomheten i Moss. Slik sett er det ikke uten videre gitt at eierne har alle fordeler av at tiden trekker ut, slik representanten Lund hevder i vedlegget til spørsmålet.
Det er departementets vurdering at det ikke er juridisk grunnlag for å omgjøre eller endre departementets vedtak. Jeg har likevel anmodet eierne i brev av 16. juni i år om å ta kontakt med de ansatte på bakgrunn av deres henvendelser. Departementet er kjent med at det er avtalt et møte med de ansatte 26. juni.
Vedlegg til svar:
Brev fra Nærings- og handelsdepartementet til "Rogalandsbenken" i Stortinget, v/stortingsrepresentant Tore Nordtun m. fl. om situasjonen for Polarisfabrikken på Klepp.
Referanse: 1999/5066-gbs.
Brevet er datert 13. juni 2000.