Eva M. Nielsen (A): I august 2002 stanset kulturministeren NRK-styrets sammenslåingsvedtak. Statsråden la den gang særlig vekt på at en sammenslåing av distriktskontorene i Sogn og Fjordane og i Finnmark var lite akseptabelt. Store geografiske avstander og at våre to nordligste fylker på mange områder er svært ulike, var elementer som ble vektlagt.
Hva er det som gjør at en sammenslåing av Troms og Finnmark nå er akseptabelt, og hvor stor blir den økonomiske innsparingen av omleggingen?
Grunngiving
Som kulturministeren sikkert er kjent med, er Finnmark det fylket som har størst lyttergrunnlag i forhold til folketallet.
NRK Finnmark har vært med å gi finnmarkingen felles identitet samt å være en felles kulturformidler i et fylke med helt spesielle etniske utfordringer.
På en utmerket måte har staben i NRK Finnmark gjennom mange år vært et talerør for de utfordringer fylket har stått overfor. Det er i den sammenheng av uvurderlig betydning at disse lokale medarbeiderne har særdeles stor kunnskap om fiskeripolitikk og fiskerinæringen generelt, da 56 pst. av den verdiskaping som skjer i fylket er fiskeribasert.
Både næringsmessig og politisk er det avgjørende viktig at Finnmark fortsatt kan ha et lokalt talerør, et lokalt fullverdig, selvstendig talerør, som kan bringe frem saker som opptar folket lengst i nord.
Gleden var derfor stor i Finnmark da kulturministeren i august i fjor gav beskjed om at hun ikke ville akseptere en endring av NRK-kontorets struktur eller bemanning. Så er da også forundringen stor i januar 2003 etter at statsråden har gjort kuvending og akseptert at NRK Finnmark skal være en filial av Troms-kontoret, og at de to fylkene som hovedregel skal ha felles sendinger om ettermiddagen.
Statsrådens aksept av nedlegging av NRK Finnmark som fullverdig selvstendig avdeling, er i realiteten et første skritt på veien til en full filialisering av kontoret i Vadsø, og et uverdig knefall for markedsliberalistene på Marienlyst.