Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:426 (2002-2003)
Innlevert: 26.03.2003
Sendt: 27.03.2003
Besvart: 02.04.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Norge er for tiden involvert i flere NATO-operasjoner, bl.a. i "Active Endeavour" med ubåten KNM "Utvær" og med AWACS-fly over Tyrkia som en følge av artikkel 5-vedtaket i NATO. I begge disse operasjonene samles etterretningsmateriale inn.
Mener forsvarsministeren at alt etterretningsmateriale uavkortet skal stilles til rådighet for alle NATO-land i disse operasjonene, eller kan det oppstå situasjoner der slik informasjon skal skjermes for enkeltland, og på hvilken måte kan dette skje?

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Som et resultat av beslutningen om å utløse Atlanterhavspaktens artikkel 5 etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001, iverksatte NATO operasjonen "Active Endeavour". Operasjonen har til hensikt å forsterke det maritime nærværet i Middelhavet gjennom patruljering med ubåter og overflatefartøy, og er en sentral del av NATOs aktive bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme. Det er et stort behov for kontroll og overvåking i Middelhavet. Halvannet år etter 11. september anses trusselen fra transnasjonale terroristnettverk fremdeles som meget betydelig. Mye tyder på at det først og fremst er sivil skips- og lufttrafikk som er potensielle terrormål.
NATO besluttet 10. februar i år å iverksette tre beredskapstiltak for å støtte Tyrkia: 1) å styrke luftovervåkningskapasiteten over Tyrkia med AWACS-fly, 2) å forbedre Tyrkias evne til å møte kjemiske og biologiske trusler, og 3) å forsterke Tyrkias forsvar mot mulige rakettangrep fra Irak. Beredskapstiltakene er gjennomført som følge av at Tyrkia ba om konsultasjoner i henhold til artikkel IV i Atlanterhavspakten. Denne artikkelen åpner for at det enkelte medlemsland kan be om konsultasjoner dersom det oppfatter sin territoriale integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet truet.
På luftovervåkningssiden yter Norge et betydelig bidrag til NATO, både når det gjelder flybesetninger og bakkepersonell. Norge har omkring 20 personer som flybesetninger for AWACS i Geilenkirchen i Tyskland, og i underkant av 30 personer på Ørland hovedflystasjon som leverer bakkebasert støtte for AWACS. Etter beslutningen om å forsterke Tyrkia defensivt, er nå et mindre antall AWACS-fly midlertidig stasjonert i Tyrkia, og norske besetninger deltar på AWACS-oppdrag ut fra Tyrkia. Luftovervåkningen av Tyrkia er et defensivt NATO-tiltak.
Norge kan på ingen måte beskyldes for å bidra indirekte til operasjonene i Irak på bakgrunn av våre bidrag i de to ovennevnte NATO-operasjoner. Dette er tre klart adskilte operasjoner. Den type etterretningsinformasjon som samles inn i operasjon "Active Endeavour" er ikke relevant for den USA-ledede operasjonen i Irak. Dette er først og fremst informasjon om sivil skipsfart som skal avdekke planer om eventuelle terrorangrep. AWACS-flyene til støtte for Tyrkia er ikke et etterretningsoppdrag, men skal bidra til tidlig varsling av eventuelle angrep mot tyrkisk territorium. Oppdragene blir gitt av NATOs militære ledelse, og er rettet inn mot å hente informasjon som bidrar til forsvaret av Tyrkia.
Å nekte enkelte allierte innsyn i informasjonen som innhentes i forbindelse med ovennevnte NATO-operasjoner, er ikke aktuelt fra norsk side. Det er selvsagt at informasjon om operasjoner som foregår innenfor en NATO-ramme skal kunne tilflyte alle allierte. Å gå tilbake på dette ville bryte med de grunnleggende prinsipper om gjensidig støtte og samhold som alliansen bygger på, og dermed undergrave de prosedyrer som er etablert for alliert deltagelse i internasjonale operasjoner.