Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:60 (2003-2004)
Innlevert: 17.10.2003
Sendt: 20.10.2003
Besvart: 28.10.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Det synes å ha spredt seg en praksis ved flere av landets sosialkontor, herunder i vestfoldkommunene Hof og Horten, hvor sosialklienter får utdelt matrasjoner eller matlapper i stedet for penger.
Er denne praksis i tråd med lovverket, og mener sosialministeren at dette er akseptabelt?

Begrunnelse

Sosialklienter opplever allerede i dag en sterk stigmatisering fra samfunnet. Svært mange har problemer med å ivareta sin integritet og verdighet, og noen sosialkontorers praksis kan i mange tilfeller forsterke dette. Utdeling av matlapper oppleves av mange som sterkt stigmatiserende, og enda verre er det dersom man bor på et lite sted hvor folk kjenner hverandre. Utdeling av mat kan oppleves som en ytterligere klientifisering og føles sterkt nedverdigende for mange. Hjelp til selvhjelp kan det vel knapt kalles, tvert imot mener SV det er viktig at klienter som har problemer med økonomistyring får grundig veiledning i stedet for å bli fratatt ansvaret for sine egne liv. Dersom et sosialkontor er redd for at en klients barn lider sterk overlast, mener SV at dette må være en barnevernsak. Dersom klienten overhodet ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og sosialkontoret er redd for at vedkommende skal bli underernært eller liknende, må dette være et ansvar for psykiatrien eller helsevesenet. Sosialkontoret skal hjelpe folk på beina, ikke bidra til å gjøre det enda vanskeligere å være hjelpetrengende. På denne bakgrunn er det derfor nødvendig å få avklart om sosialkontorenes praksis har hjemmel i lovgrunnlaget som tjenesten er gitt etter og hvilke sosialfaglige vurderinger Regjeringen bygger sin politikk på, samt om praksisen ved de nevnte sosialkontor er akseptabel.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Jeg har med bakgrunn i spørsmålet som er stilt, bedt Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) foreta en telefonrunde til fylkesmennene for å få et overblikk over kommunenes praksis på det aktuelle området 1) (se fotnote). Det generelle inntrykket fra denne runden er at fylkesmennene sjelden mottar klager på vedtak der det er benyttet matrekvisisjon i stedet for kontantytelser. Når det foreligger et slikt vedtak, er begrunnelsen gjennomgående at stønadsmottakeren har disponeringsproblemer som regel som følge av rusmiddelmisbruk eller psykiske lidelser og vedtakene er stort sett godt begrunnet. Når det gjelder bruk av matrasjoner som hjelpeform er dette ukjent for alle med ett unntak. Fylkesmannen i Vestfold er i løpet av de siste dagene blitt kjent med at Hof og Horten kommune har benyttet en praksis hvor matposer utleveres i ekspedisjonen i sosialtjenesten. Fylkesmannen vil følge opp dette overfor de aktuelle kommunene og overfor øvrige kommuner i Vestfold.
Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal bidra til å gjøre den enkelte selvhjulpen. Råd og veiledning i økonomistyring kan for mange sosialhjelpsmottakere være et viktig hjelpetilbud i tillegg til den økonomiske stønaden for at målet om økonomisk selvhjulpenhet skal nås. Om utbetaling av den økonomiske stønaden heter det i sosialtjenestelovens § 5-4 fjerde ledd:

"Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt (jf. § 5-3), kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester."

I rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven, kapitel 5, utdypes nærmere hvordan denne bestemmelsen skal forstås:

"Hovedregelen er at stønad skal gis som bidrag. I fjerde ledd er det satt betingelser for når stønaden kan gis i form av varer og tjenester. Likt med varer og tjenester anses rekvisisjon på varer og tjenester. Loven stiller strenge krav til når stønad kan gis i form av varer og tjenester. Det må fattes særlig vedtak om at stønaden ytes i form av varer eller tjenester. Vedtaket må begrunnes."

Det heter videre i rundskrivet at sosialtjenesten må ha konkrete holdepunkter for å anta at stønadsmottakere ikke vil bruke stønaden i henhold til forutsetningen eller i samsvar med fastsatte vilkår for at stønaden helt eller delvis skal kunne gis i form av varer eller tjenester. Det understrekes også at kommunen ved bruk av denne stønadsformen bør utforme ordninger som gjør det minst mulig byrdefullt og stigmatiserende for stønadsmottakere å motta stønaden i denne formen.

___________

1) Følgende fylkesmenn har vært kontaktet: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms.