Dokument nr. 15:525 (2003-2004) Innlevert: 19.03.2004 Sendt: 19.03.2004 Svart på: 24.03.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland
Karita Bekkemellem (A): Ifølge Drammens Tidende er det få kvinner i lederstillinger i Tunsberg bispedømme; 1 av 54 sogneprester er kvinner, 1 av 10 proster er kvinner, 8 av 43 kapellaner er kvinner. Samtidig er kvinner i flertall i menighetsrådene. Hva har statsråden tenkt til å gjøre med dette?
Valgerd Svarstad Haugland: Tunsberg bispedømme fikk i fjor landets andre kvinnelige biskop. Bispedømmet fikk også landets første kvinnelige prost. Hun ble utnevnt i 1988. Til tross for dette, er det bare 1 kvinne blant de 54 sokneprestene i Tunsberg bispedømme. Dette er verken jeg, biskopen eller bispedømmerådet tilfreds med. Situasjonen i Den norske kirke i dag er at 2 av 11 biskoper og 11 av 104 proster er kvinner. Når det gjelder sokneprester, er 68 av 649 kvinner, 10, 5 pst. Samlet sett er 17, 6 pst. av prestene kvinner, varierende mellom bispedømmene fra 9,1 til 30,7 pst. Tallene stiger jevnt, men langsomt. Jeg er derfor opptatt av å iverksette tiltak som stimulerer veksten i andelen av kvinner i ledende stillinger i kirken. Konkret vil jeg for det første styrke nettverket til de kvinnelige prestene, og for det andre vil jeg legge til rette for en bedre organisering av prestetjenesten. Det har i de siste årene vært arrangert flere lederutviklingskurs for kvinner. Flere av deltakere på disse kursene er i dag proster, sokneprester og ledere i andre kirkelige stillinger, bl.a. i Kirkerådet, Presteforeningen og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. I 2002 ble det avholdt en nettverkskonferanse for kvinnelige proster, i mai i år skal det være en lignende konsultasjon for kvinnelige toppledere i kirken. Når det gjelder kompetanseutvikling, oppfylles målsettingen at kvinneandelen deltakere skal være forholdsvis større enn andelen menn. Ved utlysing av stillinger blir kvinner oppfordret til å søke. Dette bærer frukter. Men årsrapportene fra bispedømmene viser at forholdsvis flere kvinner søker kapellanstillinger enn stillinger som sokneprest og prost. Videre er det en tendens til at kvinner søker seg til områder der det allerede er kvinner i prestestillinger og dermed et nettverk å forholde seg til. På bakgrunn av disse erfaringene ser jeg hvor viktig det er å styrke nettverket for kvinnelige ledere. Statistikken viser at andelen av kvinner i tjeneste som institusjonsprest er høyere enn i tjeneste som menighetsprest. Dette har trolig sammenheng med forutsigbar arbeidstid kombinert med klare vaktavtaler. Gjennom endringer i tjenesteordningene for proster og menighetsprester vil jeg derfor legge til rette for at prestetjenesten blir organisert på en slik måte at det gis større muligheter enn i dag til å kunne ta hensyn til den livsfasen småbarnsforeldre befinner seg i. Kjønnsfordelingen i menighetsråd er 58 pst. kvinner og 42 pst. menn, noe som må sies å være tilfredsstillende.