Dokument nr. 15:700 (2003-2004) Innlevert: 21.05.2004 Sendt: 21.05.2004 Svart på: 01.06.2004 av olje- og energiminister Einar Steensnæs
Øyvind Korsberg (FrP): I Stortingets spørretime 19. mai 2004 sier statsråden at han ønsker å få frem robuste løsninger i energipolitikken. Samtidig uttaler statsråden at "vindkraften ennå ikke er utviklet på samme måte som vannkraften, hvor den har en god funksjon", og at vedrørende vindkraft så "gjelder det først og fremst å komme i gang med å bygge".Dersom man ønsker robuste løsninger; hvorfor legger man da opp til slikt hastverk, spesielt med tanke på at investeringskostnadene trolig vil reduseres med 1/3 de neste 10 årene?
Einar Steensnæs: Stortinget gav sin tilslutning til St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken i Innst. S. nr. 122 (1999-2000). I denne stortingsmeldingen lanseres målene for energiomleggingen. Et av målene for omlegging av energiforbruk og produksjon er: - å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010. Regjeringen har et mål for økt produksjon av vindkraft som innebærer at myndighetene skal tilrettelegge for at vindkraftutbyggernes planer kan realiseres. Norge har gode forutsetninger for å produsere elektrisitet fra vind, først og fremst på grunn av gode vindforhold, men også reguleringsevnen i vannkraftsystemet legger til rette for effektiv utnyttelse av vindkraft. Satsingen på vindkraft er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av vannkraft, slik det ble beskrevet i St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. Det er viktig å bygge ut vindkraft i Norge, selv om det i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. De virkemidlene Enova forvalter, rettet mot investeringer i vindkraft, skal muliggjøre en markedsintroduksjon av ny teknologi for miljøvennlig produksjon av elektrisitet. Dagens virkemiddelbruk skal bidra til at det utvikles et marked for nye løsninger, slik at disse kan bli lønnsomme uten støtte.