Skriftleg spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:828 (2003-2004)
Innlevert: 23.06.2004
Sendt: 23.06.2004
Svart på: 02.07.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Jeg viser til brev fra departementet av 11. juni 2004 til Senter for bygdekultur AS, der det blir gitt tilsagn om opprettelse av nasjonalt tilbud i håndverksfaget treskjæring VK1 ved håndverksskolen Hjerleid. I tilsagnsbrevet sier departementet at det ikke er anledning til å ta opp voksne elever. Nesten alle søkerne er voksne, og med disse begrensningene kommer ikke skolen i gang.
Vil statsråden foreta en ny vurdering og eventuelt gi tilsagn etter friskoleloven § 2-2 bokstav e, slik at tilbudet kommer i gang?

Grunngiving

Senter for bygdekultur er Stiftelsen Norsk Kulturarvs fagsenter for restaurering og håndverk. Stiftelsen ble i forbindelse med at Oppland fylkeskommune la ned landets eneste tilbud innen treskjæring oppfordret til å gå inn og berge en 118 år gammel nasjonale tradisjonen, nemlig treskjærerlinja ved Hjerleid. Senter for bygdekultur - Håndverkskolen ble dermed opprettet.
I et brev til undertegnede skriver senteret blant annet:

"Stiftelsen Norsk Kulturarv, studieforbundet Folkekulturforbundet og Norges husflidsforbund erfarer at søkere til håndverksfagene i større og større grad er elever som ikke er såkalte rettighetselever, (16-19 år) men er elever som enten ønsker et nytt karrierevalg eller som ønsker å formalisere sin realkompetanse. Dette forholdet har departementet kjennskap til.

Saksbehandling og gjennomføring

Den praksis som departementet har innført er et hinder for å utdanne elever i små og verneverdige fag. Senter for bygdekultur søkte i utgangspunktet etter løyve etter lov om frittstående skoler § 2-2 punkt e som "har til formål å gi videregående yrkesretta undervisning som ikke blir gitt ved videregående skoler". Oppland fylkeskommune skriver i sin uttalelse om etableringen at fra og med 2003 vil det ikke eksistere et offentlig tilbud om opplæring i treskjæring, og den nye skolen vil derfor være den eneste i landet som tilbyr opplæring i videregående kurs i dette faget. For § 2-2 punkt e vedkommende gjelder ikke departementets selvinnførte praksis på begrensningen om opptak av voksne elever.
Departementet rådet oss til å gjøre om søknaden til godkjenning etter friskoleloven § 2-2 punkt d hvor skolen blir opprettet "for å fylle et kvantitativt behov". Departementet har innført en egen praksis om at voksne elever ikke har adgang til skoler som er godkjent etter punkt d. Vi var ikke informert om dette. Departementets egen anbefaling gjør nå at vi ikke kan starte opp.
Departementet har innført sin egen innstilling som gjeldene regel og praksis før Stortinget har vurdert om de i hele tatt vil innføre ordningen. Vi har alltid trodd at det var Stortinget som bestemte lover og regler i Norge og ikke forvaltningen.

Løsning

Vi ber om at det nå raskt blir skåret igjennom slik at det kan holdes en kontinuitet i dette 118-årige nasjonale studietilbudet. Vi forslår at for fremtiden bør utdanning i denne type fag åpne for voksne elever, forutsatt at de ikke fortrenger rettighetselever, forutsatt at utdanningen representerer et nasjonalt tilbud, tilbudet er kompetansegivende og at fagene enten er ansett som små og verneverdige fag (ordningen administreres av Sekretariatet for små og verneverdige fag knyttet til Norsk Håndverksutvikling på Maihaugen) eller at det respektive fagdepartement avklarer behovet for utdanning og innstiller overfor Utdannings- og forskningsdepartementet. Se Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) kap. 10."

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Jeg vil innledningsvis understreke at det under saksbehandlingen i departementet har vært enighet mellom Hjerleid videregående skole og departementet om at søknaden gjaldt godkjenning etter friskoleloven § 2-2 bokstav d. For å bli godkjent som friskole etter denne bestemmelsen må skolen være opprettet for å fylle et kvantitativt behov. Etter gjeldende regler har ikke videregående frittstående skoler rett til godkjenning. Departementet avgjør etter en samlet vurdering om skolen skal få godkjenning, jf. friskoleloven § 2-2 tredje ledd.
Ved avgjørelsen av søknaden er det lagt til grunn at det er et kvantitativt behov for VK1 treskjærerfag som skolen vil gi tilbud om. Skoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-2 bokstav d, skal følge offentlige læreplaner. Departementet vil vurdere om Hjerleid videregående skole kan godkjennes etter friskoleloven § 2-2 bokstav e dersom skolen søker om godkjenning etter denne bestemmelsen. Skolen må eventuelt legge fram en læreplan som viser at den vil gi yrkesrettet opplæring som ikke kan gis etter offentlige læreplaner.
Siden 1. august 2000 har fylkeskommunene hatt et lovfestet ansvar for å tilby opplæring til voksne som har rett til videregående opplæring. Fylkeskommunene får midler til dette gjennom rammefinansieringen. Opplæring spesielt organisert for voksne med rett til videregående opplæring skal etter gjeldende regler i opplæringsloven bygge på den enkelte voksne sin realkompetanse. Fylkeskommunen står fritt til å velge om de vil stå for opplæringen selv eller om de vil kjøpe tjenester hos andre tilbydere, herunder private.
Departementet har derfor etter en samlet vurdering besluttet at skolen ikke kan ta inn voksne søkere. Dette er i samsvar med den praksis departementet har hatt i tilsvarende saker når det gjelder nye skoler siden 2003.
I godkjenningsbrevet fra departementet til Hjerleid videregående skole er det orientert om høringsbrevet jeg sendte 17. desember 2003 med forslag til endringer i friskoleloven når det gjelder videregående frittstående skoler og lovforslaget i Ot.prp. nr. 64 (2003-2004). For ordens skyld vil jeg presisere at forslaget i proposisjonen er ikke brukt som hjemmel for ikke å godkjenne inntak av voksne søkere.
Hjerleid videregående skole er orientert om muligheten til å klage på departementets vedtak.