Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:536 (2004-2005)
Innlevert: 21.02.2005
Sendt: 22.02.2005
Besvart: 03.03.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Jeg viser til svar på spørsmål nr. 487 der det skrives at "Rikstrygdeverket anslår at en med dette vil kunne spare inn minimum 3 mill. kr årlig, sannsynligvis nærmere det dobbelte".
Kan statsråden bekrefte dette beløpet, og er det i dette beløpet tatt høyde for det samfunnsøkonomiske regnskapet?

Begrunnelse

Ved å sette ut produksjonsdelen av ortopedisk fottøy, noe som har ført til at ortopediske sko nå hovedsakelig skal produseres i Litauen, skal Rikstrygdeverket angivelig spare 3-6 mill. kr. Dette beløpet synes svært høyt, og det synes som om det ikke er lagt til grunn en total produksjon av 5 500 par som koster mellom 20 og 25 mill. kr. Det er kjent at det høyeste tilbudet som ble antatt av Rikstrygdeverket bare var 200 000 kr under det bedriften Sophies Minde Ortopedi la inn. Det trekkes i tvil at besparelsene er så store som Rikstrygdeverket anslår, tatt i betraktning at brukerne mister nærheten til en bedrift de har et godt og nært forhold til og at Sophies Minde Ortopedi på Hamar mister kompetanse og viktige arbeidsplasser.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Når det gjelder innsparingseffekter, presiserer Rikstrygdeverket at det vil være det reelle behovet og uttaket i perioden som vil være avgjørende for folketrygdens kostnader.
Rikstrygdeverket presiserer videre at når de vurderer anskaffelsens innsparingseffekt så ser de på anskaffelsen som helhet og ikke kun opp mot Sophies Minde Ortopedi AS. Rikstrygdeverket understreker også at det er flere firma med lavere pris enn Sophies Minde som heller ikke fikk sitt tilbud antatt. Faktisk var Sofies Minde blant de dyreste av tilbyderne.
Som nevnt i mitt forrige svar er gjennomsnittsprisene for hovedproduktene sko, støvler og støvletter redusert med nærmere 20 pst. Hvis man med utgangspunkt i gjennomsnittsprisene sammenligner kostnadene ved å produsere den angitte mengden med de "gamle" prisene kontra de antatte nye prisene, vil dette etter Rikstrygdeverkets vurdering nå koste folketrygden i overkant av 3 mill. kr mindre pr. år, enn i forrige periode. Dersom kvantum skulle bli større enn angitt, øker dette innsparingen ytterligere.
I tillegg er det bedt om priser på i alt 16 kategorier tilleggsutstyr til hovedproduktene. Dette kan eksempelvis være ekstra avstivning, borrelås eller lignende, og som de fleste hovedprodukter er levert med noe av. Rikstrygdeverket opplyser at også for tilleggsutstyret er gjennomsnittsprisene redusert med ca. 20 pst. Dette kommer i tillegg til den innsparing som er estimert ovenfor. I tillegg kommer det faktum at det i den perioden som utviklingen her sees i forhold til har vært en årlig generell økning både i priser, lønninger og materialkostnader. En ordinær prisutvikling som tok hensyn til dette vil utgjøre anslagsvis 2-5 pst. årlig økning, mens prisene på dette området er reduserte. Rikstrygdeverket opplyser at effekten av dette er det heller ikke tatt hensyn til ovenfor. Til orientering kan det nevnes at i samme periode som anbudene for ortopedisk fottøy har vært gjennomført har det vært en klar økning av prisene på øvrige ortopediske hjelpemidler.
Rikstrygdeverket presiserer imidlertid at ved anbudsutlysning må de som oppdragsgiver forholde seg til det resultatet som fremkommer, og anta tilbyderne med de økonomisk mest fordelaktige tilbudene. Dette uavhengig av om resultatet medfører en økning eller reduksjon av prisene sammenlignet med forrige periode.
Rikstrygdeverket understreker at de antatte leverandørene alle er norske og med lang erfaring i norsk ortopedibransje. Norsk Ortopedisk Fottøy AS (NOF) har fått antatt sitt tilbud, og blir største enkeltleverandør med en årlig kapasitet på ca. 3 000 par fottøy. NOF har oppgitt å skulle benytte en underleverandør fra Litauen til ca. 80 pst. av denne produksjonen. Det vil si at i overkant av 40 pst. av totalmarkedet vil produseres utenlands, mens altså størstedelen av produksjonen fortsatt skal skje i Norge. Uten at dette fremgår direkte av tilbudene eller at det ellers er innhentet opplysninger om dette, regner Rikstrygdeverket med at kontraktstildelingen vil kunne føre til økt aktivitet og nye arbeidsplasser hos de norske leverandørene som er antatt.
Rikstrygdeverket har ikke mottatt klager fra brukere eller andre som tilsier at ikke brukernes behov for kontakt og nærhet er ivaretatt gjennom anbudsordningen. Rikstrygdeverket presiserer at hvert enkelt av de ortopediske verkstedene som finnes i Norge, i alt 21 verksteder, står for direktekontakten med brukerne og utfører såkalt forarbeid for fottøyproduksjon. Dette innebærer blant annet måltagning og ev. produksjon av prøve sko, samt ev. finjustering/tilpasning av ferdig fottøy. Dette arbeidet honoreres verkstedene for gjennom sin avtale med Rikstrygdeverket. Slik Rikstrygdeverket ser det berører altså denne ordningen brukerne direkte i liten eller ingen grad.
Rikstrygdeverket understreker igjen at prosessen har skjedd i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser og bestrider å ha brutt regelverket i angjeldende sak.