Dokument nr. 15:507 (2005-2006) Innlevert: 23.02.2006 Sendt: 23.02.2006 Svart på: 28.02.2006 av justisminister Knut Storberget
Hans Olav Syversen (KrF): Landsforeningen for trafikkskadde mener at det såkalte "kan-fradraget" i skadeerstatningsloven § 3-1 tredje ledd annet punktum bør oppheves. Bakgrunnen for dette er at det oppleves urimelig for skadede at erstatningen ikke sjelden reduseres som følge av et kjøpt forsikringsprodukt som også gir utbetaling ved samme skade. Hvordan vurderer statsråden behovet for endringer i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd?
Knut Storberget: Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-1 om erstatning for skade på person sier følgende i tredje ledd: "Ved erstatningsutmålingen gjøres fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. Videre kan tas hensyn til forsikringsytelser som ikke går inn under foregående punktum, til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden og til forholdene ellers."Det grunnleggende hensynet som ligger bak fradragsreglene i tredje ledd er at den skadelidte skal ha erstattet det økonomiske tapet som er en følge av skaden, verken mer eller mindre. Når den skadelidte som følge av skaden har mottatt ytelser som faller under første punktum, går dette fullt ut til fradrag. Dette skjer ut fra den tanke at ytelsene reduserer den skadelidtes faktiske tap. Dette gjelder også når den skadelidte selv, helt eller delvis, ved egen premiebetaling eller ved betaling gjennom egen arbeidsytelse, selv har finansiert en ytelse som faller under første punktum. Når det gjelder ytelser som faller under reglene i andre punktum, virker også disse slik at de reduserer det faktiske tapet som følge av skaden. Men i disse tilfellene har lovgiver likevel ikke funnet det rimelig at ytelsene nødvendigvis kommer til fradrag eller fullt ut til fradrag. Ved "kan"-regelen er spørsmålet om fradrag overlatt til en totalvurdering. Totalvurderingen hører under domstolene, dersom partene ikke blir enige (med bakgrunn i den domstolspraksis som foreligger om dette).Spørsmålet om endringer knyttet til skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd er tatt opp i NOU 1994:20 Personskadeerstatning og i Justisdepartementets høringsbrev 15. november 1995, uten at det i den forbindelse var utarbeidet konkrete lovforslag. Fra høringen av disse dokumentene er departementet kjent med Landsforeningen for trafikkskaddes syn knyttet til "kan"-regelen i andre punktum. Flere grunner taler etter Justisdepartementets vurdering for å vurdere endringer knyttet til § 3-1 tredje ledd i sammenheng, altså å ikke vurdere andre punktum isolert. Endringer som gjelder § 3-1 tredje ledd bør også ses i sammenheng med spørsmålet om man mer generelt bør standardisere utmålingsreglene for personskadeerstatning til en viss grad, derunder også slik at det sikres større rettslig homogenitet i relasjon til de særskilte utmålingsreglene for yrkesskadeerstatning, jf. forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Jeg er opptatt av de ulike problemstillingene knyttet til personskadeerstatningsutmåling, og Justisdepartementet vil gå inn i problemstillingene knyttet til dette. Mitt ønske er å få vurdert regelen i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd andre punktum nærmere, og dette bør skje i en slik bredere sammenheng som nevnt foran.