Skriftlig spørsmål fra May-Helen Molvær Grimstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1202 (2005-2006)
Innlevert: 19.09.2006
Sendt: 20.09.2006
Besvart: 25.09.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

May-Helen Molvær Grimstad (KrF)

Spørsmål

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): De statlige helseforetakene har nå et oppsamlet underskudd på 7,5 mrd. kr, og det ser ut til å ende på 1,5 mrd. kr i samlet underskudd i 2006. For å nå kravet om balanse må helseforetakene kutte på ulike områder for å spare penger.
Hvilke konsekvenser vil dette ha for behandlingstilbudet på norske sykehus?

Begrunnelse

Det er ulike innsparingstiltak på gang, og slik jeg ser det, mangler en overordnet god strategi innenfor de ulike behandlingsområdene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) fastslås det at et av de grunnleggende premissene for sykehusreformen er at den skal ivareta det nasjonale helsevesenets rolle som trygghetsskapende element for befolkningen, og at befolkningen skal sikres tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi. Å kunne tilby et slikt likeverdig tilbud innebærer ikke bare at befolkningen skal ha tilgang til helsetjenester, men også tilgang til helsetjenester av like god kvalitet. Dette kommer klart til uttrykk i Regjeringens Soria Moria-erklæring: "Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen." Denne erklæringen er styrende for Regjeringens politikk og prioriteringer.
Analyser fra blant annet SINTEF viser at det er til dels store ulikheter mellom effektiviteten til sykehusene. Det er dermed et potensial for å drive helseforetakene på en bedre og mer kostnadseffektiv måte både internt i det enkelte sykehus og gjennom bedret oppgavedeling mellom sykehusene. I tillegg til å gi økonomiske besparelser, vil omstrukturering og oppgavefordeling kunne gi et kvalitativt bedre tilbud til pasientene gjennom en mer spesialisert behandling. Omstilling og oppgavedeling vil også kunne innebære at enkelte helseforetak vil kunne få et endret innhold, men det skal ikke innebære nedleggelse av lokalsykehus.
Slik det fremgår av Regjeringens Soria Moria-erklæring skal det hvert 4. år fremlegges en nasjonal helseplan som skal trekke opp et rammeverk for utviklingen av helsetjenesten og som skal understøtte at de ulike delene av helsetjenesten får et helhetlig perspektiv. Nasjonal helseplan (2007-2010) vil bli lagt frem i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2006-2007). Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å tilby gode spesialisthelsetjenester til befolkningen, herunder utvikle strategier innenfor de ulike behandlingsområdene. Den nasjonale helseplanen vil kunne gi føringer for utviklingen av slike strategier. Mitt bestemte inntrykk er at det arbeides godt med dette de aller fleste steder. Imidlertid har økonomistyringen og omstillingsprosessene vært for dårlige i enkelte helseforetak. Dette forutsetter jeg at det nå gripes fatt i.
Vedvarende underskudd vil over tid begrense det økonomiske handlingsrommet og kunne framtvinge tiltak av kortsiktig karakter i strid med Regjeringens politikk. Det er derfor helt avgjørende at en får styring med bruken av ressursene for å kunne foreta riktige faglige prioriteringer og sikre best mulig kvalitet i pasientbehandlingen.