Dokument nr. 15:400 (2006-2007) Innlevert: 05.01.2007 Sendt: 08.01.2007 Svart på: 12.01.2007 av justisminister Knut Storberget
Hans Olav Syversen (KrF): Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sivile saker i lagmannsrettene var 7 måneder i 2006. Borgarting lagmannsrett hadde imidlertid en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på hele 11,7 måneder i fjor, og det kan ta opptil halvannet år å få behandlet en sak ved denne domstolen. Dette er betenkelig sett ut fra et rettssikkerhetsperspektiv. Det er også urovekkende all den tid domstolene i 2007 må bruke betydelige ressurser på å forberede innføring av ny tvistelov fra 2008.Hva gjøres for å bedre situasjonen i Borgarting?
Knut Storberget: Jeg er klar over at saksbehandlingstiden i Borgarting lagmannsrett har vært lang, og Domstoladministrasjonen har derfor satt i gang flere tiltak for å redusere saksavviklingstiden. Høsten 2005 ble domstolen tilført 3 nye dommerstillinger, 3 midlertidige dommerstillinger og 2 midlertidige saksbehandlerstillinger. Alle disse ressursene videreføres i 2007. Dette er et ledd i en særskilt restansenedarbeiding ved domstolen. 2006 var det første hele året hvor disse stillingene fikk full effekt, og det kan vises til positive resultater. I 2007 vil domstolen bli tilført ytterligere 4 midlertidige dommere for ytterligere å nedarbeide restanser og redusere saksavviklingstidene. Domstoladministrasjonen er i løpende dialog med Borgarting lagmannsrett om restansesituasjonen, og ytterligere tiltak for å redusere saksavviklingstidene vil bli vurdert. Satsinger på restansenedarbeiding har tidligere gitt gode resultater i Oslo tingrett og Gulating lagmannsrett. At rettsprosesser skal kunne gjennomføres innen rimelig tid er meget viktig for at domstolene skal kunne ivareta sin oppgave som tvisteløsningsorganer tilfredsstillende. Det arbeides kontinuerlig i Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet for å redusere saksavviklingstiden i domstolene, og saksbehandlingstiden på landsbasis har gått ned i 2006. Av ytterligere tiltak som kan ventes å ha betydning for saksavviklingstiden er forslag i høringsnotat av 28. september 2006 om hurtigere behandling av straffesaker. Notatet inneholder en rekke forslag til effektivisering av behandlingen av straffesaker, og dersom de blir gjennomført, forventes de å medføre en betydelig nedgang i saksbehandlingstid. Ønsket om redusert saksbehandlingstid i domstolene generelt har vært en av føringene for arbeidet med tvisteloven og preger utformingen av flere av den nye lovens bestemmelser. En rask og effektiv behandling er inntatt som et av formålene i loven § 1-1. Det er særlig to typer endringer som antas å ville få betydning for saksbehandlingstiden i lagmannsrettene: · Endringer i de generelle saksbehandlingsreglene som vil gjelde både for tingrett og lagmannsrett· Endringer i reglene om anke til lagmannsrettenNye regler om mer aktiv saksstyring og tilskjæring og klarlegging (konsentrasjon) av saken under saksforberedelsen er ment å føre til en mer effektiv saksavvikling både i tingrett og i lagmannsrett. En vesentlig større vektlegging av det såkalte proporsjonalitetsprinsippet og regler som åpner for større grad av skriftlig saksbehandling, antas å ville bidra i samme retning. Loven legger opp til at ankeforhandlingen skal være kortere enn i dag. I Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer i tvisteloven, som ble behandlet av Stortinget før jul, jf. Innst. O. nr. 7 (2006-2007), har departementet satt opp som måltall at ankeforhandling for lagmannsretten i gjennomsnitt skal ta 30 pst. kortere tid enn i dag, jf. proposisjonen side 47. Det er da sett bort fra saker som vil bli behandlet etter reglene for småkravprosess. I Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) har departementet satt opp som måltall at når det ses bort fra saker som vil gå etter den nye småkravsprosessen, bør et gjennomsnittlig dommerårsverk gjennomføre 15 pst. flere saker enn i dag (side 47). Dette innebærer at den enkelte sak forutsettes å behandles raskere enn i dag. I en overgangsfase vil antagelig den nye loven kunne gi et økt antall ankesaker om rent prosessuelle spørsmål for å få avklart tvilsspørsmål som den nye loven byr på. Det er videre antatt at effektiviteten ved domstolene generelt i en overgangsfase kan bli noe redusert som følge av nye lovregler.