Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:121 (2007-2008)
Innlevert: 26.10.2007
Sendt: 29.10.2007
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 05.11.2007 av justisminister Knut Storberget

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Aftenposten 12/10-07 truer nå barne- og likestillingsministeren med å oppløse selskap som ikke har oppfylt minstekravet av kvinner i styret. Dette vil gå ut over uskyldige tilsatte og i de aller fleste tilfeller også eierne. Enkelte selskaper har imidlertid en lavere børsverdi enn verdien vil bli dersom selskapet blir oppløst.
Mener også den nye statsråden at eiere som ønsker å likvidere et selskap nå bare trenger å kvitte seg med kvinnene i styret, så tar statsråden den belastningen det er å oppløse selskapet?

Begrunnelse

Ifølge innhentede opplysninger er det pr. i dag 7 selskaper ved Oslo Børs som prises under bokførte verdier. En oppløsning av disse selskapene kan derfor tenkes å gi en kortsiktig økonomisk gevinst for eierne. Ber derfor om at statsråden nå tar avstand fra trusselen om å oppløse selskap slik at ikke uskyldige tilsatte risikerer å miste jobben.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: På bakgrunn av at reglene i allmennaksjeloven om krav til representasjon av begge kjønn i styret hører under Justisdepartementet, er spørsmålet overført justisministeren for besvarelse.
Aksjeloven av 1976 hadde tvangsoppløsning som endelig sanksjonsmiddel for tilfeller der selskapet ikke oppfylte lovens krav til styret, daglig leder og revisor, samt ved manglende innsending av regnskaper. Dette systemet ble videreført i aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997. Reglene om tvangsoppløsning har etter det jeg er kjent med, ikke medført noen spesielle problemer i praksis, heller ikke slike problemer som er nevnt i spørsmålet. Tvangsoppløsning skjer automatisk ved en kjennelse i tingretten, etter at selskapet har fått diverse varsler og frister fra Foretaksregisteret for å rette opp forholdet. Det er med andre ord ikke lagt til Kongen eller noe departement å treffe beslutning om tvangsoppløsning.
Lov 19. desember 2003 nr. 120, som innførte krav om representasjon av begge kjønn i styret bl.a. i allmennaksjeloven, gjorde ingen endringer i dette systemet. Reglene om kjønnsbalanse i styrer er derved underlagt allmennaksjelovens alminnelige håndhevelsessystem. Jeg legger til grunn at allmennaksjeselskapene vil følge lovens krav når det gjelder kravene til kjønnsbalanse i styrer, på samme måte som de følger andre krav til styret, daglig leder, revisor mv.
Ved endringslov 15. desember 2006 nr. 88 ble det gitt en ny bestemmelse i § 16-17 nytt tredje ledd i aksjeloven og i allmennaksjeloven. Bestemmelsen gir Kongen (delegert til Nærings- og handelsdepartementet), myndighet til å treffe vedtak om at et selskap som står i fare for å bli tvangsoppløst av tingretten fordi det ikke oppfyller lovens krav til styret, daglig leder og revisor mv., kan gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres av tingretten. Selskapet skal i så fall betale en løpende tvangsmulkt til staten frem til forholdet er rettet. Regelen gjelder dersom "vesentlige samfunnsmessige hensyn" tilsier en slik utsettelse. I punkt 17.3.2 i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) på side 138-140 er det redegjort nærmere for regelen. Det vises der blant annet til at det er tale om en sikkerhetsventil for de ekstraordinære situasjonene, og ikke om noen dispensasjonsmulighet for selskapene.