Skriftleg spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:513 (2007-2008)
Innlevert: 22.01.2008
Sendt: 23.01.2008
Svart på: 30.01.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Norske kommuner har i dag ingen avgjørende innflytelse på plassering av asylmottak. Primært kan man påvirke kun gjennom plan- og bygningsloven hvis det etableres asylmottak som krever bruksendring.
Synes statsråden dagens praksis fungerer bra, i forhold til lokaldemokratiet, når det gjelder etablering av asylmottak?

Grunngiving

Våler kommunes politiske og administrative ledelse har blitt orientert om at det igjen blir opprettet et mottak for asylsøkere på Kasper. Kommunen blir orientert når UDI har inngått avtale med utleier. Kommunen har ingen innflytelse på avgjørelsen, men må allikevel som lokalsamfunn stille opp. Dette har fått lokalpolitikere fra de fleste partier i kommunen til å reagere.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: La meg innledningsvis understreke at jeg legger stor vekt på at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal ha et best mulig samarbeid med norske kommuner rundt etablering, drift og nedlegging av mottak for asylsøkere og flyktninger. Informasjon til kommunene og naboer skal gis så tidlig som mulig.
Hovedutfordringen for UDI har i alle år vært å tilpasse kapasitet til behov. Det er da særlig tre forhold som er viktig:

-Den enkelte asylsøker har en lovhjemlet rett til et tilbud om innkvartering mens søk-naden behandles, jf. utlendingslovens § 41 a første ledd.
-Bevilgningen til drift av de statlige mottakene er basert på at 80 % av transittplassene og 90 % av de ordinære plassene skal være i bruk. Ser vi de siste årene i sammen-heng, har driftsutgiftene til statlige mottak i gjennomsnitt ligget på om lag 1 milliard kr pr år, noen år høyere, andre lavere. En større overkapasitet enn 10-20 %, ville med-ført at utgiftene ville vært enda høyere enn de allerede er. Jeg er redd UDI da ville fått kritikk for å betale for plasser som ikke ble brukt.
-Ankomsttallene varierer, og det er meget vanskelig å forutse behovet for plasser. I lø-pet av de siste 5 årene har ankomstene svingt fra 17 400 nye asylsøkere i 2002 til 5 300 asylsøkere i 2006. Mens vi vinteren 2007 hadde månedstall på om lag 300-400 asylsøkere, kom det i desember 2007 over 800 asylsøkere. Så sent som onsdag 23. ja-nuar 2008 kom det 50 nye asylsøkere på en dag.

Ser vi disse tre forholdene i sammenheng, er det viktig at UDI både kan opprette og nedlegge mottak i takt med endringer i behovet for mottaksplasser. Ut fra de tall vi hadde sist sommer, og hensynet til god kapasitetsutnyttelse, avviklet UDI flere mottak sist sommer. Men de store ankomstene høsten 2007 førte til at UDI igjen måtte etablere nye mottak.
I dagens situasjon er kapasiteten sprengt. Så godt som alle plasser er i bruk. Når det kommer over 800 nye asylsøkere på en måned, og så mange som 50 på en dag, må UDI ha anledning til å etablere nye mottak meget raskt. Et alternativ til dagens modell som forutsatte kommunal godkjenning før et mottak kunne etableres, ville innbære at etableringen av nye mottak ville kunne ta vesentlig lenger tid enn i dag. Skulle UDI fortsatt kunne tilby alle nye asylsøkere en mottaksplass også i perioder med stor tilstrømming, ville det måtte bety at UDI måtte ha en vesentlig større buffer. Det ville igjen bety langt flere mottaksplasser og flere mottak, lavere kapasitetsutnytting og høyere utgifter. Jeg kan derfor vanskelig se at vi har noe godt alternativ til det systemet vi har hatt her i landet de siste 20 årene.
Staten betaler forøvrig vertskommunene en kompensasjon som skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon forbundet med mottaket.