Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:295 (2008-2009)
Innlevert: 19.11.2008
Sendt: 20.11.2008
Besvart: 26.11.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Personer som mottar etterlattepensjon har kun anledning til å kunne tjene inntil en halv G før det blir avkortning i pensjonen. Mange føler at dette er svært rart når de fleste andre som mottar pensjon kan tjene inntil 2 G uten at det gir avkortning i ytelsene.
Mener statsråden at dette er urettferdig, og vil statsråden endre regelverket slik at også enkepensjonister kan få anledning til å tjene inntil 2 G?

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Gjenlevende ektefeller kan fra folketrygden ha rett til pensjon eller overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid. Bestemmelsene gjelder også for personer som har inngått registrert partnerskap, visse grupper gjenlevende samboere og visse grupper skilte gjenlevende. Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Tilleggspensjonen utgjør 55 pst. av den tilleggspensjonen som avdøde hadde eller ville fått som pensjonist. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Ytelsen er subsidiær i forhold til andre pensjonsytelser fra folketrygden. Den faller bort når vedkommende får uførepensjon eller alderspensjon, men pensjonen beregnes da etter særlige regler.
Formålet med pensjon fra folketrygden for gjenlevende ektefelle er først og fremst å sikre inntekt til gjenlevende som ikke er i stand til å forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid. Pensjonen reduseres derfor i forhold til den arbeidsinntekten gjenlevende har eller kan forventes å få. Dersom gjenlevende er i fullt arbeid, legges den faktiske arbeidsinntekten til grunn. Hvis gjenlevende ikke er i arbeid når ektefellen dør, forventes det at vedkommende utnytter sin arbeidsevne og de arbeidsmulighetene som finnes. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det vekt på blant annet alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og eventuelle barns tilsynsbehov. Det tas imidlertid hensyn til at den gjenlevende skal få rimelig tid til å omstille seg etter dødsfallet.
For å motivere til økt selvforsørgelse, ble reglene for fastsettelse av forventet inntekt skjerpet fra 1. januar 2002. En gjenlevende som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygden grunnbeløp. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at gjenlevende har en lavere inntekt.
Pensjonen reduseres med 40 pst. av den faktiske eller forventede inntekten som overstiger ½ grunnbeløp. Avkortingsregelen har vært uendret siden folketrygden ble innført i 1967. Av Ot.prp. nr. 17 (1965-66) framgår det at det prinsipielle utgangspunktet bør være at pensjon bare ytes i de tilfellene hvor den gjenlevende ikke kan forsørge seg ved eget arbeid. De som har reelle muligheter for å kunne forsørge seg selv, må gis nødvendig hjelp til å oppnå tilfredsstillende inntektsmuligheter, og retningslinjene må være slik at de stimuleres til å bli selvforsørgende.
Folketrygdens uføre-, alders- og gjenlevendepensjon skal ivareta ulike formål. Etter mitt syn er reglene for inntektsprøving av pensjon til gjenlevende ektefelle utformet slik at de ivaretar formålet med ytelsen på en god måte. Jeg ser ikke at det er hensiktsmessig å endre disse reglene nå, innenfor dagens pensjonssystem.
Stortingets vedtak 23. april 2007 om pensjonsreformen innebærer blant annet fleksibelt uttak av hel eller delvis alderspensjon i folketrygden fra 62 år og levealdersjustering. I den forbindelse vil regjeringen vurdere å tilpasse reglene for gjenlevendepensjon til nytt pensjonssystem.