Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:204 (2009-2010)
Innlevert: 17.11.2009
Sendt: 19.11.2009
Besvart: 25.11.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): Hva synes miljø- og utviklingsministeren om måten offentlige myndigheter, og i særdeleshet Riksantikvaren, har behandlet byggesaken til Oddmund Rustad fra Ytre Enebakk på, og når kan Rustad påregne å få svar fra Riksantikvaren om at han kan bygge garasje i tråd med de justerte planene?

Begrunnelse

Allerede i juni 2006 fikk Oddmund Rustad i Ytre Enebakk i Akershus tillatelse fra Enebakk kommune til å sette opp garasje på sin tomt. Etter først å ha gitt tillatelse til garasjen, avslo kommunen noe senere søknaden. Etter at Rustad påklagde avslaget (etter at tillatelse altså først var gitt), fikk han så fra kommunen på ny tillatelse til å bygge garasje, under forutsetning av at plasseringen ble noe justert, slik at den ble stående minimum fem meter fra en tilstøtende gravhaug.
Etter å ha fått to positive vedtak fra kommunen får så Rustad i august 2006 nytt brev - fra kommunen - om at kommunen har fått brev fra Akershus fylkeskommune der de krever at arbeidene med garasjen må stanses umiddelbart.
Senere blir Rustad anmeldt for brudd på kulturminneloven, til tross for at han to ganger hadde fått tillatelse fra kommunen til å sette opp garasjen. Det hører med til historien at Rustad ikke startet arbeidet med garasjen før nødvendige tillatelser var gitt fra kommunen. Det er kun garasjens såle som er støpt, og den lar seg enkelt justere slik at den blir liggende minst fem meter fra gravhaugen. Selve garasjen er aldri blitt satt opp.
I 2007 ble Rustad ilagt et forelegg av Politimesteren i Follo for brudd på kulturminneloven. Rustad vedtok ikke forelegget og saken ble brakt inn for Follo tingrett. Tingeretten frikjente han siden (2008), blant annet med begrunnelsen:

"Så lenge Rustad handlet i samsvar med vedtak fra kommunen, må han etter rettens mening anses for å ha vært i god tro."

På tross av at det er gått over ett år fra tingrettens kjennelse har Rustad fortsatt ikke fått noen tilbakemelding fra Riksantikvaren. Det er kanskje ikke så rart, siden Riksantikvaren tydeligvis ikke er klar over at Rustad er frifunnet i tingretten. I Østlandets Blad 30.04.2009 uttaler informasjonsmedarbeider Marit Arntzen hos Riksantikvaren at "Det foreligger en anmeldelse av Rustad. Inntil den er avgjort kan vi ikke får gjort noe." Når så avisen repliserer: "Men han ble frikjent november 2008?", svarer Arntzen: "Oj, det vet vi ingenting om.".
Nå har saken versert i over tre år og Rustad har fortsatt ikke kommet i gang med garasjebyggingen. 10. juni i år sendte Enebakk kommune en henvendelse til Riksantikvaren der det klart fremkommer at Rustad vil trekke garasjen lengre vekk fra gravhaugen, slik at bestemmelsene om minimum fem meter blir oppfylt. Kommunen anmodet i brevet om at saken ble gitt rask behandling med bakgrunn i dens forhistorie.
Nye fem måneder er gått siden kommunen sendte nevnte brev til Riksantikvaren, og Rustad har fortsatt ikke hørt noe. Nå er det gått nærmere tre og et halvt år siden Rustad første gang fikk tillatelse til å bygge garasje, og han vet fortsatt ikke hva som blir resultatet.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til brev av 17.11.09 med spørsmål til skriftlig besvarelse om byggesaken til Oddmund Rustad fra Ytre Enebakk, i forbindelse med planer om oppføring av garasje. Spørsmålet gjelder måten Rustad har blitt behandlet på av offentlige instanser i forbindelse med behandling av saken og når han vil motta svar fra Riksantikvaren.
Representanten Myrli viser til at Rustad over tid har hatt sine planer om oppføring av garasje til behandling i ulike instanser, inkludert rettsapparatet. Byggesaken til Rustad har trukket ut i tid og dette er selvfølgelig alltid uheldig for den det gjelder. Uten inngående kjennskap til de ulike sidene ved behandlingen av saken, er det vanskelig for meg å ha noen konkret formening om hvorfor denne saken har tatt tid.
Jeg har imidlertid fått opplyst at brevet fra Riksantikvaren med vedtak i saken gikk ut den 19.11.09. Jeg har også fått opplyst at søker ikke har fått innvilget dispensasjon etter kulturminnelovens bestemmelser for gjennomføring av det omsøkte tiltaket. Dette er et vedtak som eventuelt vil kunne påklages. På bakgrunn av at departementet er klageinstans ønsker jeg ikke å gå videre inn i Riksantikvarens vurderinger av søknaden.