Skriftleg spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:792 (2009-2010)
Innlevert: 05.03.2010
Sendt: 05.03.2010
Svart på: 12.03.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Pasienter med kreft i spiserøret har i utgangspunktet en dårlig prognose. Nå har det kommet medisinsk teknisk utstyr som gir 99 prosent gode resultater uten komplikasjoner for pasientene. Barrx Halo-system brenner ved hjelp av elektroder bort celleforandringene.
Vil statsråden sørge for at denne typen utstyr snarest blir kjøpt inn til landet eksempelvis til Radiumhospitalet, og vil statsråden se på årsakene til at våre naboland tar i bruk nytt utstyr og nye behandlingsmetoder lenge før vi gjør det her i landet?

Grunngiving

Pasienter med kreft i spiserøret kan ikke behandles med cellegift eller stråling, de behandles i dag ved at cellene høvles ned. Prognosen er dårlig og pasientene risikerer å dø i løpet av to år.
Barrx-Halo system koster etter det undertegnede erfarer 500.000 kr. Siden 99 prosent av pasientene får gode resultater, uten komplikasjoner, er det uforståelig at ikke denne type utstyr allerede finnes ved minst ett av landets sykehus. Pasienter henvises til våre naboland for slik behandling. Norge klassifiserer behandlingen som eksperimentell og den gir derfor ikke rett til refusjon. Våre naboland har tydeligvis helt andre rutiner for å ta i bruk nytt utstyr og nye behandlingsmetoder som kommer pasientene raskt tilgode. Det oppdages ca 200 nye tilfeller av kreft i spiserøret her i landet hvert år. Denne kreftformen (adenokarsoinom) har øket i omfang i vesten i de siste ti år. Personer som plages med sure oppstøt/halsbrann har en viss risiko for å utvikle denne kreftformen. Det er av vesentlig betydning for å bedre overlevelsesgraden at behandling kommer raskt i gang. En lang søknadsprosess om behandling i utlandet virker i motsatt retning. Når en vet at behandling kunne vært gitt nærmest på dagen om slikt utstyr hadde vært tilgjengelig her i landet er det uforståelig at ikke utstyret finnes.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Barrets øsofagus (spiserør) er en tilstand med celleforandringer i nedre del av spiserøret. Disse celleforandringene er av en slik karakter at de over tid kan utvikle seg til ondartede celler, det vil si kreft i spiserøret, men er ikke årsak til all kreftutvikling i spiserøret. Behandlingen av disse celleforandringene for å forhindre kreftutvikling kan være vanskelig. En ny teknologi, det såkalte Barrx Halo-systemet, kan ved hjelp av varmeutvikling påvirke slike celleforandringer. Det er så langt jeg har kjennskap til publisert noen studier blant annet en sammenlignende studie som viser lovende resultater, men med relativt kort observasjonstid. Dette betyr at metoden som er teknisk utfordrende og krever spesialkompetanse, fortsatt må gjennomgå klinisk utprøving for å dokumentere effektivitet og trygghet. Jeg er videre kjent med at det norske fagmiljøet er kjent med metoden og vurderer å delta i klinisk utprøving av denne.
Det kan for øvrig opplyses at det i Norge diagnostiseres ca. 200 nye tilfeller av spiserørskreft årlig. Gjennomsnittlig alder ved utvikling av spiserørskreft er 70 år, og spiserørskreft er over to ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.
I tråd med nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2011 lager Helsedirektoratet nasjonale handlingsprogrammer for hver kreftform. Dette er anbefalinger utformet av fagmiljøene knyttet til hele behandlingsforløpet fra diagnostisering, behandling til rehabilitering. Helsedirektoratet har utviklet et nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk og behandling av kreft i spiserøret. Handlingsprogrammene skal sikre at norske kreftpasienter har likeverdig tilgang til et offentlig behandlingstilbud som er basert på oppdatert kunnskap om hva som er optimal behandling.
Handlingsprogrammet for spiserørskreft er nå til revisjon, og vil bli oppdatert i forhold til ny kunnskap om effektive behandlingsmetoder inkludert vurdering av metoder som eventuelt kan være med på å forhindre utvikling av kreft i spiserøret hos en del pasienter.
I tillegg er Helse- og omsorgsdepartementet, på bakgrunn av en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet, i ferd med å utarbeide et forslag til et helhetlig system for håndtering av nye metoder. Systemet skal presenteres i løpet av 2010. Med metoder menes legemidler, medisinsk teknisk utstyr, prosedyrer og diagnostiske tester. Det nye systemet skal sikre at vurderinger av innføring av nye metoder er basert på samme sett av kriterier innad og mellom regionene. Beslutninger om innføring av nye metoder skal være basert på dokumentasjon av prioriteringskriteriene alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet.
Systemet skal ikke endre på aktørenes ansvarsforhold, men skal tydeliggjøre hvilke vurderingskriterier som skal ligge til grunn for beslutninger på de ulike nivåene.
Det er helseforetakene som selv vurderer hvilket medisinsk teknisk utstyr som skal tas i bruk. I valg av metoder vil fagmiljøene legge vekt på den vitenskapelige dokumentasjonen som er tilgjengelig for behandlingen, herunder nasjonale faglige retningslinjer og handlingsprogrammer, samt eventuelle anbefalinger fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering.
Dersom det brukes behandling som ikke er etablert, er det å anse som klinisk forskning og utprøvende behandling hvor også utstyr som kreves for gjennomføring må omsøkes finansiert som ledd i forskningsaktiviteten. I slike studier vil pasientene følges opp gjennom forskningsprotokoller for å dokumentere hvilken effekt nye teknologier og nye behandlingsmetoder har.