Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1035 (2009-2010)
Innlevert: 15.04.2010
Sendt: 16.04.2010
Besvart: 21.04.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): I en ny "draft report" om EUs relasjoner med EØS og Sveits, oppfordrer Europaparlamentets komité for det indre marked Europakommisjonen til å involvere EØS-landene tettere i arbeidet med ny lovgivning som gjelder det indre marked.
Hvordan tolker statsråden denne økte interessen for EØS-samarbeidet i Europaparlamentet, og hvordan vil statsråden følge opp invitasjonen til tettere involvering i arbeidet med indre markedsrelevante saker?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er positivt at Europaparlamentets komité for det indre marked drøfter EØS/EFTA-landenes tilknytning til det indre marked. Dette øker kunnskapen om EØS-avtalen i denne stadig viktigere EU-institusjonen. Utgangspunktet for komiteens rapport var å se på utvidelsen av det indre marked til land utenfor EU. Rapporten omhandler i hovedsak forholdet til Sveits, som har en annen tilknytning til det indre marked enn Norge, men berører også EØS-avtalen.
I rapporten pekes det på at bortfallet av EUs søylestruktur som følge av Lisboa-traktaten, reiser noen utfordringer når det gjelder å avklare EU-rettsakters EØS-relevans. Dette vil kunne forsinke gjennomføringen i EØS/EFTA-landene. Det er i denne sammenheng rapporten understreker betydningen av at Europakommisjonen involverer EØS/EFTA-landene i arbeidet med nytt regelverk for det indre marked. I tillegg ber rapporten Europakommisjonen om å sende EØS-relevante rettsakter på høring til EØS/EFTA-landenes nasjonale parlamenter slik som det gjøres til de nasjonale parlamenter i EU.
Så langt har vi ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt de mulige utfordringer som ikrafttredelsen av Lisboa-traktaten reiser, i praksis blir et problem. Dette vil avtegne seg etter hvert som EU gjennomfører konkrete tiltak for å implementere traktaten. EØS-avtalen har så langt vist seg å være robust og funksjonsdyktig ved endringer i medlemsmassen og traktatendringer på EU-siden. Både EU og EØS/EFTA-statene ønsker å bevare avtalen som en ramme for å ivareta de viktige og omfattende relasjoner mellom våre land.
La meg derfor understreke at regjeringen vil følge utviklingen nøye og samarbeide tett med Europakommisjonen og andre EU-institusjoner for å sikre at EØS-samarbeidet fortsatt fungerer på en god måte. Dersom det skulle oppstå problemer, vil vi ta initiativ til tiltak for å korrigere dette om nødvendig. Vi har all grunn til å forvente at også EU-siden vil arbeide for at EØS-samarbeidet skal fungere godt.
Jeg vil også fremheve at det norske arbeidet overfor Europaparlamentet stadig styrkes, i tråd med institusjonens økte betydning, senest ved gjennomføring av Lisboa-traktaten. Regjeringen er aktiv i saker av betydning for Norge, både på politisk nivå og på tjenestemannsnivå. EU-delegasjonen i Brussel står sentralt i dette arbeidet. Målet er ytterligere å forbedre informasjonsutvekslingen og sikre tidlig varsling av saker av betydning for Norge. Slik kan vi fortsatt søke å påvirke også parlamentets beslutningsprosesser.
Jeg har også merket meg at Stortinget har besluttet å ha en utsending på tjenestemannsnivå knyttet til Europaparlamentet, noe jeg mener er meget positivt.