Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1142 (2009-2010)
Innlevert: 03.05.2010
Sendt: 03.05.2010
Besvart: 10.05.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Norge med sin lange kyst har forpliktelser til å hindre utbredelse av introduserte arter i havet, og ikke øke utbredelsen. Fiskeridepartementets forslag til regulering av kongekrabbe i kvoteregulerte område øst for 16 Ø M.V. gir klare signaler om at en ønsker å øke krabbebestanden i Finnmark.
Hvilke fiskerifaglige råd i forhold til bunnfauna ligger til grunn for utvidelsen av området?

Begrunnelse

Departementets forslag for kvoteregulering i 2010/2011 vil få konsekvenser for en videre utbredelse av kongekrabbe langs kysten til Troms og Nordland og gir ytterligere belastning på bunnfauna.
Norges Fiskarlag, representanter for fiskeindustrien i Finnmark og miljøorganisasjoner ønsker en hardere beskatning av kongekrabben for å redusere de skadevirkningene som krabben gjør på bunnfaunaen og de ulike fiskebestandene i Finnmark. I den forbindelse er det påvist at krabben gjør større skade enn tidligere antatt. Undersøkelser i Varangerfjorden viser en markert reduksjon i faunaen samt tap av strukturell funksjonelle diversiteter. I tillegg er den benetiske produksjonen betydelig redusert.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: La meg først få presisere at forslaget som representanten Hjemdal viser til fremkommer av et høringsnotat som Fiskeridirektoratet nylig har hatt på offentlig høring.
Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, som Stortinget behandlet i mars 2008. Det er i det siste presentert forskningsresultater som belyser økosystemeffekter som følge av kongekrabbens inntreden i norske områder. Det ble imidlertid allerede i stortingsmeldingen uttrykt at:

”Regjeringen ønsker – i et føre-var-perspektiv – å rette oppmerksomheten mot eventuelle effekter på økosystemet som følge av kongekrabbens inntreden, samtidig som det må tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert”.

Stortinget sluttet seg til en målsetting om å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området øst for 26°Ø. Innenfor det kvoteregulerte området skal bestanden forvaltes på en måte som bidrar til for næringsaktivitet og sysselsetting.
Forskningsresultatene viser ikke at kongekrabben ”nedbeiter all fauna” der den er utbredt. Dette synes å være en utbredt misforståelse. Resultatene viser imidlertid en nedgang i biomassen av bunndyr og en strukturendring i bunnsedimentene. Disse funnene er knyttet til et begrenset område i Varangerfjorden. I forvaltningen av kongekrabben er kunnskap om økosystemeffekter av kongekrabben og påvirkningen på bunnfaunaen i områder hvor krabben er etablert av betydning, og dette er noe jeg vil vurdere i forbindelse med årets gjennomgang av kongekrabbeforvaltningen.
Som lagt til grunn i stortingsmeldingen vil det ikke være mulig å stanse spredningen av en slik marin art, og målet er derfor å begrense spredningen gjennom ulike tiltak.
Utenfor det kvoteregulerte området er det fri fangst av kongekrabbe og et forbud mot å gjenutsette levende kongekrabbe. Som et ytterligere tiltak for å sikre en større nedfangsting av kongekrabbe har Fiskeri- og kystdepartementet satt av 5 millioner kroner til innleie av fartøy for fangst vest for 26°Ø. Fiskeridirektoratet har innhentet tilbud fra interesserte aktører, og det skal etter planen engasjeres fem fartøy med oppstart ca 10. mai d.å.
Bestanden på russisk side er 10-15 ganger større enn på norsk side, og russerne forvalter kongekrabben som en ressurs i hele sitt havområde. Det skjer en kontinuerlig innvandring av kongekrabbe vestover fra russisk farvann, og dette er også noe av bakgrunnen for strategien med et regulert område i Øst-Finnmark. Kommersiell fangst bidrar til å opprettholde infrastruktur og mottakskapasitet på land.
Når det gjelder deltakelse og reguleringer i den kvoteregulerte fangsten i Øst-Finnmark er dette gjenstand for årlige høringer i næringen. Kvoteåret for kongekrabbe er f.o.m. 1. april t.o.m. 31. mars, og Fiskeridirektoratet har nylig hatt på høring forslagene for neste reguleringsår. Fiskeri- og kystdepartementet venter nå på Fiskeridirektoratets oppsummering av høringen og et fiskerifaglig fundert forslag.
Når det gjelder eventuell justering av grensene for det kvoteregulerte området, er det bedt om innspill på dette i høringen. Jeg har foreløpig ikke tatt noen beslutning, men vil selvsagt også vurdere økosystemeffektene som kongekrabben medfører, herunder innvirkningen på bunnfaunaen.