Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1294 (2010-2011)
Innlevert: 26.04.2011
Sendt: 27.04.2011
Svart på: 02.05.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva er statsrådens vurdering av Storbritannias praktisering av såkalte "overseas fees” for norske studenter som studerer i Storbritannia, og har statsråden tatt noen initiativ for å endre denne praksisen?

Grunngiving

Norske studenter som studerer i Storbritannia betaler som ikke-EU-borgere en høyere studieavgift (tuition) enn EU-borgere som studerer i Storbritannia, selv om Norge har en avtale med EU-landene gjennom EØS. Irland har også hatt en slik praksis en tid, men har - etter det undertegnede er orientert om - nylig endret på dette.
Etter det undertegnede kjenner til har ANSA senest i 2007 blitt opplyst om at problemstillingen knyttet til nivået på norske studenters studieavgift blitt ”tatt opp på høyeste embetsnivå i Storbritannia” fra departementets side. Undertegnende ønsker på denne bakgrunn en oppdatering av hvordan statsråden ser på denne problemstillingen, og hvilke initiativ statsråden evt. har fremmet i denne forbindelse.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Det er riktig at norske studenter i Storbritannia som regel betaler mer i skolepenger enn britiske studenter og studenter fra andre EØS-land. EØS-avtalen innebærer at norske studenter skal behandles likt med studenter fra EU-land, også når det gjelder hvor høye skolepenger de skal betale. Det er imidlertid slik at de landene som krevde høyere studieavgifter for studenter fra EFTA-land enn sine egne studenter før EØS-avtalen ble inngått, har adgang til å fortsette med denne praksisen. Dette ble tatt inn i protokoll 29 til EØS-avtalen. De EØS-landene som ikke hadde en slik forskjellsbehandling av egne og EFTA-studenter før avtalen ble inngått, fikk imidlertid ikke hjemmel til å starte slik forskjellsbehandling etter at avtalen var inngått. Det gjelder de fleste landene som er tilsluttet EØS-avtalen.
Storbritannia og Irland har derfor adgang til å kreve høyere studieavgifter av norske studenter enn av sine egne studenter og studenter fra EU-land. Irske myndigheter har endret sin praksis når det gjelder den myndighetsstyrte ordningen med ”free fees”, slik at norske studenter også kan omfattes av denne på lik linje med studenter fra EU-land. Britiske myndigheter har ikke endret sin praksis. Høsten 2007 tok norske og islandske myndigheter spørsmålet opp med den britiske utdanningsministeren, uten at dette førte fram.
Jeg synes det er uheldig at norske studenter må betale høyere skolepenger i Storbritannia enn for eksempel svenske og danske studenter. Det er imidlertid ingen tvil om at britiske myndigheter har adgang til å opprettholde denne forskjellsbehandlingen, og tilbakemeldingen vi fikk i 2007 ga ingen grunn til å tro at britiske myndigheter så det som ønskelig å endre sin praksis. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i Storbritannia, som også har medført at det kan kreves betydelig høyere skolepenger fra britiske studenter og studenter fra EU-land, er det liten grunn til å tro at britiske myndigheter har endret sin oppfatning.
Dersom adgangen til å opprettholde denne forskjellsbehandlingen skal bortfalle, må det skje i forbindelse med reforhandling av EØS-avtalen.