Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1299 (2010-2011)
Innlevert: 26.04.2011
Sendt: 27.04.2011
Besvart: 05.05.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Det er utviklet en norsk ide som skal bidra til bedre trafikksikkerhet ved hjelp av ITS og førerstøttesystemer. Systemet vil kunne dekke viktige behov som Nasjonal Handlingsplan etterlyser, og systemet dekker 5 av 12 prioriterte handlingstiltak innen EU. Teknologien er testet ut av Norske vegmyndigheter med godt resultat.
Vil samferdselsministeren bidra til at vegmyndighetene følger opp og realiserer en tilpasning av slike produkter i infrastrukturen for å redusere trafikkulykkene?

Begrunnelse

Ifølge Stortingsmelding nr 16 "Nasjonal Handlingsplan 2010-2019" ser regjeringen på trafikkulykker som et alvorlig samfunnsproblem. De årlige kostnadene forbundet med trafikkulykker beløper seg til om lag 26 mrd kr. Ved reduksjon i trafikkskader vil en dermed spare samfunnet for både økonomiske og menneskelige belastninger.
Møteulykker, utforkjøringer og ulykker med myke trafikanter står for om lag 85 % av ulykkene med dødelig utgang. Ca 35 % omkommer i henholdsvis møteulykker og utforkjøringsulykker, mens ca 15 % er fotgjengere eller syklister. Dette er en stor sikkerhetsutfordring. Møteulykker er ca 35 % av alle dødsulykker, og tallene er stigende.
Det å legge til rette for en utnyttelse av trafikksikkehetspotensialet i ny teknologi er viktig. ITS kan hjelpe trafikantene til sikker atferd, hindre farlig atferd og begrense skadene i en kollisjon.
Det Norske firmaet Way Pilot AS har utviklet et førerstøttesystem som er unikt i sitt slag både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet er at kjøretøy kommuniserer med databrikker som er montert i vegbanen. Databrikkene er programmert med ulik trafikkinfo, de er batteriløse og frigjør data kun når kjøretøyet beveger seg over dem. Infoen er sikker og svært stedbundet.
All innhentet data benyttes som info til fører i kjøretøyets kupe, eller blir koblet sammen med kjøretøyets taktile systemer som f.eks. rattvibrasjon. Systemet kan altså gi føreren ulike former for førerstøtte og er en total løsning innenfor ITS-tiltak på veg.
Noe produktet kan gjøre:
Elektronisk kant- og midtlinje, varsle føreren hvis kant og eller midtlinje brytes utilsiktet uten bruk av blinklys. Alternativ for midtdelere der veibanen er for smal til andre tiltak.
Frontkollisjonsvarsler. Varsler føreren som kommer over i gal kjøreretning, men varsler også møtende kjøretøyer når de befinner seg i kollisjonskurs med bilen som er kommet over i feil kjøreretning. Dette vil øke reaksjonsevnen til begge førere og gi mulighet til å redusere hastigheten tidsnok til å unngå eller reduserer omfanget av en møteulykke.
Skiltinformasjon. Skilter overføres elektronisk fra kjørebanen og inn i kjøretøyets kupe. Dette bidrar til at føreren er best mulig opplyst om hvilke trafikkregler som gjelder.
Fartstilpasning. Ved å beregne tiden mellom ulike systempunkter i vegen, vil føreren til en hver tid ha oversikt både over gjeldende fartsgrense og hastighet, samt ulike gjennomsnittsberegninger av hastighet over lengre strekning.
Annen fare. Utnyttelsespotensialet for systemet er stort, og man kan varsle om kjente farer så som "skarp kurve om 200 meter" eller "Gangfelt om 150 m." Dette siste er kanskje spesielt viktig nær Tvedestrand i og med at det er 2 fotgjengeroverganger på E18 ved Fianesvingen i Aust-Agder.
Bevegelse mot vegen. Ved å bruke samme teknologi som benyttes til å varsle om møtende trafikk (car2car), kan man også registrere og varsle føreren når f.eks. fotgjengere er på veg ut i et gangfelt, eller f.eks. når dyr er i ferd med å krysse vegen ved et krysningspunkt. Dette bidrar også til å øke reaksjonsevnen hos fører.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg er opptatt av å bidra til at vegmyndighetene følger opp og realiserer tilpasning til bruk av ”intelligente transportsystemer” ITS for å bedre trafikksikkerheten. Jeg kan konkret vise til pressemelding nr 19/11, datert 16.03.2011, der det fremgår at Samferdselsdepartementet vil sette i gang arbeid med sikte på at EUs ITS-direktiv skal innarbeides i EØS-avtalen. Vegdirektoratet er bedt om å forberede innføring av ITS-direktivet i Norge, og skal blant annet vurdere behov for endringer i lover og forskrifter. Statens vegvesen vil løpende vurdere implementering av tiltak som konkretiseres i forbindelse med det videre arbeidet med direktivet.
Direktivet tar for seg rammene for innføring av ITS på vegtransportområdet og har som et utgangspunkt å legge til rette for et transportsystem som henger godt sammen, også over landegrensene. En viktig motivasjon for ITS-direktivet er behovet for å ta grep for å få harmoniserte og standardiserte løsninger. Det arbeides nå med å spesifisere standarder og rammeverk. ITS-direktivet legger føringer ved at hver enkelt nasjon vil være pålagt å rette seg etter reglene som direktivet trekker opp når det skal etableres ITS-løsninger. Med dette som utgangspunkt er det ikke hensiktsmessig at vi nå utruster vegnettet og bilparken med særskilte norske løsninger som det er knyttet usikkerhet til om vil være i samsvar med direktivet og felles europeiske løsninger.
Førerstøttesystemet som er beskrevet i Godskesens spørsmål, har likevel tidligere blitt støttet av gjennom OFU-kontrakt (Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter) mellom Waypilot, Innovasjon Norge og Statens vegvesen. Selv om Statens vegvesen ikke lenger er part i dette prosjektet holder vegvesenet seg orientert om utviklingen av dette og om andre prosjekter, også internasjonale. Statens vegvesen deltar bl.a. som medlem i EUs eSafety Forum hvor en rekke ITS-prosjekter blir diskutert.
Jeg mener det er positivt og viktig at norske miljø har interesse for å bruke teknologi til å fremme trafikksikkerhet på vegnettet. Samferdselsdepartementet er kjent med at flere prosjekter er i gang, og at Statens vegvesen har vært involvert i enkelte av disse. Vegmyndighetene vurderer selv sin eventuelle tekniske og økonomiske deltakelse i slike prosjekter, herunder også forholdet til konkurranse- og statsstøtteregler. Jeg mener at departementet bidrar til at Statens vegvesen følger opp på dette området og jeg kan her vise til den sentrale rolle som departementet har tillagt Vegdirektoratet når det gjelder innføringen av ITS-direktivet i Norge.