Skriftleg spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1789 (2011-2012)
Innlevert: 23.08.2012
Sendt: 24.08.2012
Svart på: 31.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Under en konferanse om fødetilbud ved Lofoten sykehus, uttalte direktør i Helse Nord, Lars Vorland, at et av dagens problemer var at foretakene ble målt på prosesser og ikke kvalitet.
Dersom statsråden deler denne oppfatningen undrer jeg meg på om statsråden mener at dette er en fornuftig tilnærming til brukerne, og hvis ikke, hvilke føringer vil statsråden innføre for å endre dagens praksis?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen viser til Føde- og lokalsykehuskonferansen på Leknes i Lofoten som ble holdt 22. august. Spørsmålet handler om måling av kvalitet.
Jeg er opptatt av å måle kvalitet og å utvikle et helhetlig sett med kvalitetsindikatorer som kan gi informasjon om kvaliteten i helsetjenesten. Kvalitet er imidlertid et begrep med mange dimensjoner. I utviklingen av kvalitetsindikatorer legger Helsedirektoratet til grunn at en helsetjeneste av god kvalitet kjennetegnes ved at tjenestene er: rettferdig fordelt

- Virkningsfulle
- Trygge og sikre
- Involverer brukere og gir dem innflytelse
- Samordnet og preget av kontinuitet
- Utnytter ressursene på en god måte
- Tilgjengelige og rettferdig fordelt

Hva som er god kvalitet kan oppleves ulikt av fagpersoner og pasienter og brukere. Det er derfor viktig å inkludere brukererfaringsundersøkelser når man skal måle kvalitet. På nasjonalt nivå gjøres dette i dag av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Kvalitet kan videre måles i form av struktur, prosess og resultatindikatorer. Helse- og omsorgsdepartementet fikk uoppfordret en e-post fra Lars Vorland i forbindelse med spørsmålet fra representant Ellingsen. Vorland påpeker følgende i e-posten: ”Det jeg sa var at jeg ønsket meg flere resultatindikatorer, mens vi i dag har flest prosessindikatorer. Jeg sa samtidig at det ikke var enkelt å lage gode resultatindikatorer, men at Helsedirektoratet og vi arbeider med dette”.
Det er helt riktig som Lars Vorland sier at vi har flest prosessindikatorer, og at det er behov for flere resultatindikatorer. Det har det siste året kommet noen flere indikatorer som sier noe om resultat av behandling. Gode eksempler er 30 dagers overlevelse etter henholdsvis hjerneslag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd. Men vi skal ha enda flere resultatindikatorer. Helsedirektoratet jobber med dette, sammen med helsetjenesten.
Kvalitetsmåling blir et viktig tema i stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet som planlegges lagt frem før jul.