Skriftleg spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:195 (2012-2013)
Innlevert: 31.10.2012
Sendt: 31.10.2012
Svart på: 08.11.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Arbeiderpartiet har sittet i førersetet i Regjeringen i over 7 år. Gang på gang har man verbalt gitt uttrykk for at det anbudsregimet regjeringen har innført overfor ideell sektor ikke har vært heldig. I avisen Vårt Land uttaler kulturminister Tajik at dette må man se nærmere på. Det samme har man lovet Stortinget, bl.a. etter forslag fra KrF.
Hvilke konkrete endringer vil regjeringen foreta i det nåværende anbudsregimet?

Grunngiving

Spørsmålet henviser særlig til hvilke praktiske følger det får at Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge og Ideelt Nettverk, samt KS Bedrift. Samtidig skjer det en nedleggelse av rusinstitusjoner i Helse Sør-Øst, f.eks. i Østfold, på tross av at tilbudene anses å være kvalitativt gode.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Regjeringen inngikk 3. oktober i år en samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. Jeg ønsker at samarbeidsavtalen skal bidra til å synliggjøre de ideelle organisasjonenes særtrekk og kvaliteter, og å styrke den viktige rollen ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten. Regjeringens mål er et best mulig tjenestetilbud til befolkningen, og dette målet vil være førende for vårt arbeid med samarbeidsavtalen. De ideelle aktørene kan med deres engasjement, kunnskap og kompetanse, bidra til å forbedre og videreutvikle tjenestetilbudet for pasienter og brukere.
Et av de viktigste punktene i samarbeidsavtalen er opprettelsen av et dialogforum. I dette forumet skal regjeringen og ideell sektor møtes en til to ganger i året for å drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til leveranser av helse- og sosialtjenester, og de ideelle organisasjonenes rolle og arbeidsvilkår som tjenesteleverandører.
Regelverket om offentlige anskaffelser har et handlingsrom som i større grad kan utnyttes for å sikre best mulig tjenester for brukere og pasienter til riktig pris. Dette forutsetter at offentlige oppdragsgivere har kunnskap om handlingsrommet knyttet til blant annet fastsettelse av kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og muligheten for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner m.m. Jeg har derfor gitt direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)i oppdrag å utarbeide en veileder for offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. De ideelle organisasjonene medvirker i arbeidet med veilederen.
Mange ideelle aktører opplever at deres kvaliteter ikke blir fanget opp på en god måte i de kvalitetskriteriene som offentlige virksomheter benytter i anbudskonkurranser. Departementene og deres underliggende virksomheter skal bidra til å videreutvikle gode kvalitetskriterier og -krav. En viktig del av dette arbeidet vil være å identifisere hvordan særtrekk ved ideelle aktørers tilbud kan tilføre økt kvalitet til tjenestene og hvordan slike kvaliteter kan vektlegges.
Langsiktige relasjoner og stabilitet over tid er viktig for mange helse- og sosialtjenester, både for brukerne, for å få samfunnsøkonomisk riktige investeringer og for å bygge gode kompetansemiljøer. Regjeringen vil kreve at departementenes underliggende virksomheter skal ta hensyn til dette i sine anskaffelsesstrategier. Jeg mener dette kan være et viktig tiltak for mange av de ideelle aktørene som representerer sterke og tradisjonsrike kompetansemiljøer.
Helse Sør-Øst RHF har for eksempel for første gang inngått løpende avtaler med private ideelle institusjoner som gir tilbud til rusmiddelmisbrukere. Tidligere har Helse Sør-Øst i flere år hatt tidsbegrensede avtaler på maksimum fire år. Helse Sør-Øst tror de løpende samarbeidsavtalene kan gi de ideelle institusjonene større forutsigbarhet og større fleksibilitet i utviklingen av tilbudet for pasientene, og at de løpende avtalene kan legge forholdene til rette for et tettere samarbeid.
Det har vært tvil om kjøp av tjenester som innebærer utøvelse av offentlig myndighet er unntatt fra anskaffelsesregelverket. Blant annet har Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) konkludert med at et slikt unntak ikke kan innfortolkes i norsk rett. Regjeringen har derfor, gjennom en endring i anskaffelsforskriften, klargjort at unntaket gjelder. Dette innebærer for eksempel at avtaler om institusjonsplasseringer, når institusjonen gis vidtrekkende beføyelser til både å beslutte tvang og til å utøve tvang, ikke omfattes av anskaffelsesregelverket. Dette kan for eksempel gjelde visse plasseringer av barn på barnevernsinstitusjon.
Det har de siste årene vært en økende kritikk av det norske anskaffelsesregelverket. Kritikken har i stor grad vært rettet mot de særnorske reglene, dvs. den delen av reglene som ikke følger av Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen har derfor bestemt at det skal nedsettes et offentlig utvalg som skal gjennomgå den særnorske delen av regelverket og vurdere i hvilken grad vi skal ha slike regler. Målet er å forenkle og forbedre anskaffelsesregelverket. Utvalget skal i sine vurderinger ta hensyn til de særegne forholdene ved helse- og sosialtjenester, og viktigheten av at kompetente tjenesteleverandører finner det attraktivt å levere sine tjenester til det offentlige.
Det foregår også en prosess i EU for å forenkle dagens anskaffelsesregelverk og EU-kommisjonen har fremlagt forslag til nye anskaffelsesdirektiver. Kommisjonen foreslår bl.a. en plikt til å kunngjøre anskaffelser av helse- og sosialtjenester i hele EØS-området. Det endelige resultatet av dette forslaget påvirker hvilket handlingsrom vi har i Norge til å utforme særegne regler for helse- og sosialtjenester. Forslagene behandles nå i EU-rådet og EU-parlamentet, og nye direktiver er ventet vedtatt i løpet av våren 2013.
Det offentlige utvalget som regjeringen skal nedsette, må ta hensyn til de rammene som legges gjennom prosessen som nå pågår i EU. Regjeringen har søkt å påvirke denne prosessen. Regjeringen har bl.a. sammen med Island og Liechtenstein utarbeidet et felles EØS-EFTA posisjonsnotat til de nye direktivforslagene, der vi argumenterer for at helse- og sosialtjenester ikke bør være omfattet av EUs anskaffelsesdirektiver. Vi følger fortsatt dette arbeidet tett og jobber for å påvirke regelverket i riktig retning.