Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:367 (2012-2013)
Innlevert: 30.11.2012
Sendt: 30.11.2012
Besvart: 07.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I høringen til statsbudsjettet for 2013 kom det frem at det foreligger svært mange arbeidsmarkedstiltak, som verken Nav eller brukerne har oversikt over. I tillegg videreføres tiltak uten at de blir evaluert om de faktisk sikrer at mennesker med nedsatt arbeidsevne får arbeid eller kommer over på rett ytelse.
Evalueres tiltak, og vil ministeren ta en gjennomgang av de ulike arbeidsmarkedstiltakene som foreligger og for å sikre at mennesker får den hjelpen de trenger?

Begrunnelse

Det er bekymringsfullt at antall mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har hatt en klar negativ trend siden 2008, og er lavere nå enn den var i 2006. Regjeringens Jobbstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne som ble lagt frem i oktober 2011 har tilsynelatende ikke hatt noen effekt på yrkesdeltakelsen til denne gruppen, snarere tvert imot. Det kraftige fallet man så mellom 2010 og 2011 har fortsatt.
I forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2013 har regjeringen økt Jobbstrategien med 400 nye plasser, uten at tiltaket er evaluert for å sikre at det gir ønsket resultat med å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne inn i ordinært arbeid. Når tallene viser at strategien ikke har fungert hjelper det ikke at man øker antall tiltaksplasser, man må også se nøye på innholdet i tiltaket og gjøre det bedre.
Arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger så høy som i den øvrige befolkningen. Aftenposten har den senere tid vist til de mange integreringstiltak som har blitt satt i verk og videreført uten at effekten av de ulike tiltakene har blitt evaluert eller analysert. De siste 20 årene har det kommet 7 stortingsmeldinger, 12 offentlige utredninger og 23 handlingsplaner med 627 tiltak (128 handler om arbeid.) Siden 1992 er det blitt brukt 100 mrd. kroner på tiltak for at innvandrere skal unngå fattigdom, mistilpasning og trygdeavhengighet, og årlig brukes mellom 10-12 mrd. kroner på ulike integreringstiltak. Det er viktig å sikre at midlene som tildeles blir brukt på en mest mulig effektiv og tilfredsstillende måte, og da er det viktig at effekten måles og evalueres. Tiltakene må ikke bli et eksperiment for de utsatte gruppene som sliter med å få innpass i arbeidslivet.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Regjeringen er opptatt av å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og legger til rette for at personer som faller ut av arbeid eller står utenfor arbeidslivet får bistand knyttet til overgang til arbeid. Jeg er av den oppfatningen at arbeidsrettede tiltak er en viktig del av denne innsatsen.
I Norge har arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige systematisk blitt evaluert. I økende grad har evalueringene også omfattet tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Evalueringsinnsatsen gjennomføres fortløpende og er viktig for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling og iverksettelse av arbeidsrettede tiltak.
Evalueringer av norske arbeidsmarkedstiltak viser gjennomgående positive, men moderate effekter. Tiltakseffekten varierer med tiltakstype og målgruppe. Det er betydelig variasjon mellom enkelte evalueringer. Studier viser ofte at det er en innelåsingseffekt så lenge tiltaket varer, men at det er positive jobbsannsynligheter etter at tiltaket er avsluttet. Tiltak som likner mest på ordinær sysselsetting og tiltak som har til hensikt å gjøre arbeidssøkere mer effektive i sin jobbsøking synes å være mest effektive. Lønnstilskudd har gjennomgående gode resultater, men det kan være problemer med fortrengning som ikke fanges opp i evalueringene. Kompetansegivende tiltak innebærer en klar innelåsingseffekt på kort sikt, men gir ofte en økning i individuelle jobbsannsynligheter etter avsluttet tiltaksgjennomføring.
Arbeidsdepartementet evaluerer fortløpende nye arbeidsmarkedstiltak. Når det gjelder innsatsen i Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, som Regjeringen lanserte i forbindelse med budsjettet for 2012, så er arbeidet med evaluering nå igangsatt. Jeg viser også til at Arbeidsdepartementet i perioden 2011-2014 finansierer en omfattende evaluering av effekter av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne ved Frischsenteret.
Når det gjelder spørsmålet om det foreligger (for) mange arbeidstiltak, så vil jeg avvise at det generelt er slik at NAVs egne ansatte ikke har oversikt. Derimot innser jeg at både brukere og arbeidsgivere kan ha vanskeligheter med å orientere seg blant tiltakene. Jeg er derfor enig i at det er behov en gjennomgang av tiltakene med sikte på en forenkling.
I NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak gjennomgås flere av tiltakene. Utvalget tilrår også forenkling. Jeg følger opp dette og vil komme tilbake til saken.