Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:329 (2014-2015)
Innlevert: 08.12.2014
Sendt: 09.12.2014
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 17.12.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Det blir til stadighet påvist tilfeller der ulike kredittselskaper blir mer kreative i sine tilnærminger for å få folk til å ta opp forbrukslån med skyhøy rente.
Vil finansministeren vurdere en gjennomgang, og videre se på en innskjerpelse av regelverk og lovverk når det gjelder denne typen aggressiv markedsføring fra kredittselskapene?

Begrunnelse

Det er så mange ting rundt oss som gjør at vi faller for fristelsen til å bruke mer enn vi har til disposisjon. Tall fra Finanstilsynet viser at bare det siste året har antallet nye inkassosaker økt med over 14 prosent, til nær en halv million saker. Ved utgangen av første halvår 2014 hadde nordmenn misligholdte forpliktelser til inkassoselskapene på 69,5 milliarder kroner. Enkelte kredittselskapene blir stadig mer kreative i sine tilnærminger for å få folk til å ta opp forbrukslån med skyhøy rente. Resultatet er at gjeldsproblemer er blitt et økende samfunnsproblem. Den stadige utviklingen av nye lånemodeller bør møtes av et stadig forbedret regelverk og lovverk som beskytter forbrukernes interesser. Regjeringen har varslet at en vil legge frem et bearbeidet forslag om etablering av et gjeldsregister, etter at en valgte å trekke lovforslaget som ble fremmet av forrige regjering. Dette er positivt, men regjeringen bør også vurdere ytterligere tiltak av hensyn til forbrukervernet.


Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg har fått spørsmålet oversendt fra finansministeren for besvarelse.
Mange forbrukere får i dag økonomiske problemer som følge av et lånefinansiert forbruk som overstiger den enkeltes økonomiske bæreevne. Mye av årsaken kan knyttes til et stadig sterkere kommersielt press kombinert med enkle finansieringsløsninger. Markedsføringen av slike låne- og kredittilbud kan være svært pågående og tidvis aggressiv. Dette gjelder både formen på, og omfanget av, slik markedsføring. Jeg har merket meg finansbransjens økende kreativitet når det gjelder å gjøre lånetilbudene mer attraktive, for eksempel ved å koble sammen kredittkortbruk og rabattilbud, legge inn ulike ”gratistjenester” i produktene, eller ved å fokusere på hvor raskt man kan få pengene utbetalt. Dette fører til at en del forbrukere lar seg friste til å låne over evne, noe som igjen leder til at enkelte får alvorlige gjeldsproblemer. En offentlig gjeldsordning gjennom namsmannen kan være en utvei, mens noen sliter med vanskelighetene gjennom hele livet. Gjeldsproblemer skaper store belastninger for den som rammes, og medfører kostnader for samfunnet. Problemene rammer særlig forbrukere i en presset økonomisk situasjon, eller som har sårbar økonomi fra før.
Som forbrukerminister deler jeg således den bekymring mange har for dette feltet, og jeg har derfor satt i gang mitt departement med å se på ulike muligheter for å styrke forbrukernes stilling på kredittmarkedet.
En mulighet er nettopp en innstramming av regelverket for markedsføring av visse typer kreditt. Fra Forbrukerombudet mottok vi for en tid tilbake forslag til nye og strengere regler på dette området, bl.a. om å begrense mulighetene for å la rabatter være betinget av låneopptak, samt å fokusere på ”raske kreditter”. Dette er blant de ulike problemstillinger vi nå ser nærmere på.
Jeg vil i denne sammenheng peke på at norske myndigheter heller ikke på dette området har full frihet til å regulere lovgivningen. Nasjonale regler kan på grunn av EØS-samarbeidet ikke stå i veien for handel og annet økonomisk samkvem mellom landene, fordi dette kan stride mot det EØS-rettslige forbudet mot handelshindringer. En eventuell regulering på dette området må også vurderes opp mot forbrukerkredittdirektivet. Norske myndigheters handlingsrom kan derfor være begrenset. Men dersom det utredningsarbeid som nå pågår i departementet viser at det er rom for lovgivningstiltak som kan styrke forbrukervernet på kredittområdet, herunder på markedsføringssiden, vil jeg vurdere dette nærmere.