Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:645 (2014-2015)
Innlevert: 19.02.2015
Sendt: 19.02.2015
Besvart: 27.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Ruspasienter er blant våre mest sårbare og komplekse pasienter og derfor utfordrende å gi rett behandling. Det er positivt at flere rusavhengige har fått helsehjelp, men det er urovekkende at det offentlige har så lite kontroll på effekten av de behandlingstilbud som ruspasienter får.
Når får helseministeren på plass kvalitetsindikatorer for rusbehandling, og en offentlig systematisk oppfølging og kontroll som sikrer at rusavhengige pasienter får god og riktig behandling som gir effekt?

Begrunnelse

Det er en alvorlig systemsvikt når kun 34 % av pasientene som går på legemiddel assistert behandling (LAR) har individuell plan, og at mange av ruspasientene har problemer med å få fastlege. Rusbehandlingstilbudet i kommune- og spesialisthelsetjenesten har økt. Regjeringen har valgt å øke behandlingstilbudet kun ved å ta i bruk private aktører. Mange får sikkert et godt tilbud, men vi får også tilbakemelding på det motsatte. De viser til manglende individuell behandling som enten ikke har effekt eller som forverrer helsen til pasienten.
Mange rusavhengige pasienter har utfordringer med å ivareta sine pasientrettigheter og er derfor mer prisgitt at det offentlige følger opp og sikrer at de får rett behandlingstilbud. Mange rusavhengige pasienter har ofte sammensatte og komplekse helsetilstander som krever kyndig diagnostikk og tett oppfølging.
Det er derfor svært bekymringsfullt at vi ikke har fått på plass kvalitetsindikatorer for rusbehandling. Det ville gitt bedre behandling og en reell mulighet til oppfølging.
Det offentlige investerer betydelige beløp for å bedre helse, funksjonsnivå og livskvaliteten til rusavhengige pasienter. Da burde det ut fra samfunnsøkonomiske interesser, men også ut fra et helsefaglig og humant perspektiv være avgjørende å få på plass et kvalitetssystem som sikrer at alle pasientene får likeverdig behandling som tar opp i seg ny fagkunnskap og et offentlig kontrollsystem som sikrer en effektiv behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Grung tar opp et svært viktig tema. Jeg er enig i at rusavhengige må få så god faglig hjelp som mulig for sin rusavhengighet. Det er derfor viktig, som også representanten Grung understreker, at det må være etablert systemer som sikrer at tjenestene til rusavhengige har god kvalitet og er av like god standard i hele landet. Det å etablere gode systemer for å sikre at rusavhengige får behandling av god kvalitet er vi godt i gang med.
Det er allerede etablert enkelte kvalitetsindikatorer innen psykisk helse og rusbehandling. Gjennom disse indikatorene, data fra NPR og Samdata, BrukerPlan, egne krav overfor de regionale helseforetakene til tjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), nasjonale retningslinjer for TSB og utvikling av et eget nasjonalt kvalitetsregister innen TSB, vil vi få data som gradvis gir oss et bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten på behandlingstjenestene for rusavhengige.
I dag gir NPR blant annet god oversikt over ventetider, brudd på vurderings- og behandlingsfrist og andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp. Samdata gir blant annet god oversikt over årsverk og bemanning innen TSB. BrukerPlan, som nå er innført i om lag 150 kommuner i Norge, er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelproblematikk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Dette gir også verdifull informasjon om hvilke hjelpetiltak den enkelte rusavhengige vil ha behov for – også fra spesialisthelsetjenesten.
For tredje året vil det i 2015 bli gjennomført pasienterfaringsundersøkelser blant pasienter ved døgninstitusjoner innen TSB. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil være den faginstans som gjennomfører pasienterfaringsundersøkelsen. Ettersom dette vil være tredje året en slik undersøkelse vil bli gjennomført, vil dette gi oss verdifull kunnskap om pasientenes erfaringer med blant annet kvaliteten på behandlingstilbudene og hvorledes de opplever kommunenes oppfølging etter endt opphold. Helsedirektoratet vil også i løpet av 2015 etter planen ferdigstille nasjonale faglige retningslinjer for alle deler av TSB.
Foreløpig er det ikke etablert et eget nasjonalt kvalitetsregister på rusområdet, men dette vil etter planen komme på plass i løpet av inneværende år. Et slikt register vil inneholde sentrale data om kvaliteten på helsetjenesten.
Så er det også grunn til å nevne at Norge, som det første land i verden, nå har etablert en egen spesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin. Jeg hadde selv gleden av å holde sluttinnlegget på Helsedirektoratets første overgangskurs for nye leger innen rus- og avhengighetsmedisin sist høst. Denne spesialiteten vil bidra til bedre utredninger, bedre avrusning og akuttmedisinsk behandling og generelt styrking av det behandlingsfaglige tilbudet innen TSB og i spesialisthelsetjenesten generelt. I tillegg vil den nye legespesialisten bidra til bedre medisinskfaglig rådgivning og hjelp overfor kommunene.
Samlet vil det således i tiden framover gradvis foreligge mer dokumentasjon på kvaliteten på de tilbud som ytes overfor rusavhengige. Det vi ennå ikke vet så mye om er hvilken effekt behandlingen har på den enkelte pasient.
Innen rusforskning står man overfor vanskelige metodiske utfordringer for å kunne identifisere hvilke forhold eller elementer som gir forskningsmessig grunnlag for å hevde at den ene behandlingsmetoden er bedre enn den andre. Så langt har norsk og internasjonal forskning vist at LAR er den behandlingsform for opiatavhengige som synes å gi de beste behandlingsresultatene; bl.a. færrest dødsfall, minst frafall fra behandling og størst andel som fullfører behandlingsforløpet. SERAF, KORFOR, SIRUS og flere andre miljøer er i gang med en rekke forskningsprosjekter som vil kunne gi oss mer kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som gir best effekt.
Et betydelig antall mennesker har omfattende rusavhengighet, ofte med psykiske og/eller somatiske lidelser i tillegg. For denne gruppen pasienter er det svært viktig å tilpasse hjelpen til de sammensatte lidelsene den enkelte har – i samarbeid med pasienten selv. En forutsetning for å kunne lykkes i å hjelpe pasienter ut av sin rusavhengighet og til å mestre eget liv, vil derfor være at tjenestene er tilgjengelige når man trenger hjelp og at hjelpen er samordnet.
Først når tjenestene er godt samordnet og tjenestenivåene samhandler om den enkelte pasient, ligger forholdene til rette for at pasientene kan oppnå livsmestring og rusfrihet.
Grundige utredninger og behandlingsmetoder basert på faglige standarder og gode prosedyrer for å følge opp den enkelte pasient, vil bidra til best mulig effekt for den enkelte rusavhengige. Men uten pasienten som en medvirkende og aktiv part i et slikt forløp, vil effekten utebli. Mitt mål om å skape ”Pasientene helsetjeneste” vil derfor være helt sentralt for å få best mulig ønsket effekt for den enkelte.
Avslutningsvis vil jeg si meg enig i representanten Grung i at den lave andelen som har individuell plan i LAR er bekymringsfull. Regjeringen vil i løpet av 2015 legge frem en opptrappingsplan på rusfeltet. Denne planen vil i første rekke være rettet mot tjenestene for rusavhengige i kommunene. Tiltak for å heve andelen av rusavhengige som har individuell plan vil også bli omtalt i denne planen.