Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:658 (2014-2015)
Innlevert: 20.02.2015
Sendt: 20.02.2015
Besvart: 27.02.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I NOU 2012:14 kommer 22. juli-kommisjonene med en rekke anbefalinger for å styrke politiet.
Kan statsråden gi en statusrapport for de 31 hovedkonklusjonene som kommisjonen kom med, samt komme med en fremdriftsplan for de punktene som ikke er oppfylt?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Regjeringen arbeider systematisk med å følge opp anbefalingene fra NOU 2012: 14, i tillegg til anbefalingene som kom frem under arbeidet i Den særskilte komité og Kontroll- og konstitusjonskomiteen om samme sak. Spørsmålet er imidlertid så omfattende at det ikke kan la seg gjøre å gi et svar innenfor rammen av et skriftlig spørsmål og det omfatter det konstitusjonelle ansvaret til en rekke ulike statsråder. Jeg vil imidlertid kunne si noe om måten det arbeides med disse spørsmålene på i justissektoren. Anbefalingene gjelder på en rekke ulike områder og oppfølgingen i særlig politietaten har vært og er omfattende. POD har identifisert 203 konkrete oppfølgingspunkt som delvis er fulgt opp gjennom Endringsprogrammet, som nå er avsluttet, og delvis i linjeorganisasjonen. Anbefalinger fra 22. juli-kommisjonen relatert til holdninger, kultur og ledelse er noe det arbeides med i hele justissektoren. Arbeidet med å løfte risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, bedre IKT og resultatorientert ledelse fundamentale forbedringspunkter, er arbeid som må være pågående over svært lang tid. Både Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har endret både på intern organisering, ansvarsfordeling og rutiner. Dette vil også vies stor oppmerksomheten i tiden fremover, blant annet som et ledd i oppfølgingen av den kommende nærpolitireformen. Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke krisehåndteringsevne, robusthet i operativ ledelse (stab, operasjonssentraler mv), økning av UEH-mannskaper og forstrekning av Beredskapstroppen. Det er også tilsatt flere polititjenestemenn- og kvinner for å bedre beredskapen. POD har ny IKT-strategi og det arbeides videre med tekniske løsninger for informasjonsdeling. POD har tatt samordningsrollen i krisehåndtering til et nytt nivå og bistår mer praktisk og koordinerende ved store hendelser hvor eksempelvis bistand fra Forsvaret er aktuelt. Samarbeidet mellom politiet og forsvaret fungerer godt og det er innført nye rutiner for arbeidsmetodikk og utløsning av bistand fra Forsvaret. Politiet er også i ferd med å etablere et eget situasjonssenter med døgnbemanning i nytt bygg for POD. Det er innført responstidkrav for mannskapenes utrykningstid og det vil bli innført krav til IP4-kompetanse for personell i beredskapsordningen i politiet. Samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er styrket vesentlig gjennom samarbeidet i Felles kontraterrorsenter. Varslingssystem innad i – og mellom politidistriktene samt ny riksalarm er iverksatt. Ressurssituasjonen til å løse skarpe oppdrag er bedret ved blant annet pansrede kjøretøy i alle politidistrikt og fremskutt lagring av våpen i politiets biler og helikoptre. Kompetansen for tjenestepersonene er styrket ved at våpentrening for politistudentene er blitt doblet, og for de uteksaminerte er det igangsatt økt trening både for den største kategorien innsatspersonell, IP4, fra 40 til 48 timer årlig, samt at det er gjennomført og fortsatt gjennomføres en betydelig heving av antall tjenestepersoner, som inngår i politiets utrykningsenhet, UEH, såkalt IP3 personell. Både PST og POD har ferdigstilt en IKT-strategi og utviklingsarbeidet på flere områder relatert til IKT er iverksatt. Forsvarets høygraderte system er koblet til PSTs graderte nett som er tilgjengelig på alle operasjonssentraler. Politipatruljene har også fått teknologi som muliggjør raskere søk i politiets systemer.
Politihelikoptertjenesten er styrket ved at tjenesten fikk disponere en innleid maskin slik at det nå er to politihelikopter, i tillegg er tjenesten styrket med flere crew. Responstiden for helikopterstøtten fra Forsvaret har fra 1.1.2015 blitt halvert fra to til inntil en time. PST har gjennomført intern omorganisering og tatt initiativ til samarbeid og deling av informasjon blant annet gjennom handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble publisert i juni 2014. PST og Etterretningstjenesten har etablert et tettere samarbeid blant annet gjennom Felles kontraterrorsenter som ble operativt fra 2014. Felles rutiner for innsats mellom nødetatene på farlige skadesteder implementeres fra våren 2015. Politiet vil innen utgangen av 2015 ha tatt Nødnett i bruk i hele landet. Arbeidet med nytt beredskapssenter pågår i planleggingsfasen og er nå i en KS 1-prosess. Dette er kun en kort omtale av noen få endringer som delvis er gjennomført og delvis er under gjennomføring. Det arbeides også med oppfølgingen i en rekke andre spor, også om endringer som påvirker departementet direkte. Blant annet har vi opprettet et døgnbemannet situasjonssenter som bedrer departementets evne til krisehåndtering betydelig. Vi er også i en omorganiseringsfase for å bedre tilpasse oss det krisehåndteringsansvaret JD har og oppfølgingen av dette. I løpet av våren får jeg en ny statusrapport om arbeidet med oppfølgningen etter Gjørv-kommisjonen, Traavikutvalget, Stortingets innstillinger og flere interne anbefalinger for forbedring i justissektoren. Dette har høy oppmerksomhet fra min side.