Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:597 (2016-2017)
Innlevert: 02.02.2017
Sendt: 02.02.2017
Svart på: 08.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Vi har blitt kontaktet av en tidligere pasient som venter på erstatningsutmåling fra Pasientskadenemda. Hun fikk beskjed om at saksbehandlingstiden skulle være 13 måneder. Det er nå snart 29 måneder siden. Hun har ikke hørt noe fra Pasientskadenemda, hverken om sak eller saksbehandlingstid.
Kan helseministeren redegjøre for hvor lang ventetid det er i Pasientskadenemda for å få behandlet saker hvor ansvarsforholdet er avklart, og tiltak statsråden ser for seg for å få ned ventetiden?

Grunngiving

Pasienten har tidligere opplevd en saksbehandlingstid rundt ansvarsforholdet for skaden på over fire år totalt hos Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemda, før saken ble avklart og pasienten vant fram etter 3,5 år i rettssystemet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helseklage kjenner ikke identiteten til den aktuelle personen. Det er derfor ikke mulig å vite om den lange saksbehandlingstiden skyldes stor saksmengde over tid sett i relasjon til saksbehandlingskapasitet, eller om den har sin bakgrunn i spesifikke forhold som f.eks. nye (medisinske) opplysninger som gjør det nødvendig med innhenting av nye medisinske vurderinger, eller tidsbruk knyttet til rettsforhandlinger.
Tidsbruken i den aktuelle sak omfatter tid medgått til behandling i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Pasientskadenemnda (nå Helseklage) og i rettsapparatet. Når det gjelder utvikling i saksbehandlingstider i pasientskadeordningen vil jeg peke på følgende:

-NPE har i de siste 4 – 5 årene hatt en utvikling med gradvis reduksjon i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden.
-Helseklage/Pasientskadenemnda har på sin side hatt en gradvis økning i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden, fra 9 måneder i 2009 til 14,6 måneder ved utgangen av 2015. Beslutningen om flytting av Helseklage til Bergen har ført til redusert bemanning og lavere effektivitet i en overgangsperiode. På kort sikt resulterer det i forverring av saksbehandlingstiden og antall restanser.
For å begrense veksten i saksbehandlingstidene i Helseklage i denne overgangsperiode, har Helse- og omsorgsdepartementet og Helseklage gjennomført en rekke tiltak. Viktige tiltak som jeg vil trekke frem er:
-Det er avsatt 25 mill. kroner årlig i en tre års periode for å dekke ekstra kostnader ved sammenslåing av flere sekretariater og enheter i Helsedirektoratet og Helfo til den nye etaten Helseklage, samt flyttingen til Bergen.
-Tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i RNB-2017 øremerket pasientskadeordningen. Beløpet er videreført i 2017. Av praktiske årsaker tar det imidlertid noe tid å ansette nye medarbeidere.
-NPE og Helseklage samarbeider om utlån av medarbeidere. For en periode på 6 måneder har NPE lånt ut 6 erfarne medarbeidere til Helseklage til behandling av saker der vedtak skal fattes av Pasientskadenemnda, og ikke i sekretariatet etter delegasjon fra nemnda.
-Helseklage bruker bl.a. ulike personalmessige virkemidler for å holde på nøkkelpersonell i Oslo, mens etaten bygger opp kapasitet og kompetanse i Bergen. Helseklage har opplyst at de får mange og godt kvalifiserte søkere til stillingene som har vært utlyst i Bergen.
-Helseklage har valgt å prioritere ansvarssaker foran erstatningsutmålingssaker. Grunnen er at pasientene som har påklaget erstatningsutmålingen, allerede har fått utbetalt erstatning hos NPE, mens de øvrige pasientene fremdeles venter på svar i ansvarssakene.
-At utmålingssakene har blitt spesielt gamle skyldes også ny rettspraksis på området. Høyesterett har avsagt flere dommer i perioden, og som ifølge Helseklage har medført betydelig ekstraarbeid. Etaten har bl.a. måttet foreta etteroppgjør i allerede avsluttede saker.
-Helseklage har etablert et restanseprosjekt i Oslo og Bergen. Sekretariatet har fått fullmakt til å avgjøre flere saker på delegasjon av Passientskadenemnda.
-Helseklage har opplyst at de vurderer å sende ut ny informasjon til pasientene som har de eldste sakene til behandling. Forhåpentligvis vil også pasienten i den konkret saken, som Helseklage ikke kjenner identiteten til, få en tilbakemelding.
Departementet har nær dialog med Helseklage, og får fortløpende oppdateringer om utviklingen. Helseklage beklager de ulempene den lange saksbehandlingstiden har medført for flere pasienter. Etaten arbeider kontinuerlig for å forbedre situasjonen. Jeg er opptatt av at pasientene må få avgjort sakene sine innen rimelig tid. Summen av tiltakene som er omtalt ovenfor tilsier at saksbehandlingstiden i Helseklage ved utgangen av 2017 reduseres betydelig sammenliknet med dagens saksbehandlingstid. Etter dialog med etaten styres det nå mot at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved utgangen av 2017 skal være om lag 12 måneder for nye saker.