Skriftleg spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1462 (2016-2017)
Innlevert: 08.08.2017
Sendt: 08.08.2017
Svart på: 16.08.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Det ønskes en oversikt på hvordan skatteinntektene ville fordelt seg etter omfordeling i det kommunale inntektssystemet, hhv. med og uten inntektene fra formuesskatten samt med verdifastsettelse for aksjer og driftsmidler på 0.
Kan jeg be om at dette gjøres for året 2015 på kommunenivå og at det settes opp som en oversikt over det som var kommunenes faktiske skatteinntekter etter utjevning, og hva kommunene ville fått i skatteinntekter med de omtalte nivåer på formuesskatten som en del av dette beregningsgrunnlaget?

Grunngiving

I 2015 var kommunenes andel av innbetalt formuesskatt 10,6 mrd. kroner. Dette utgjorde 82 pst. av totalt innbetalt formuesskatt.
Formuesskatten inngår i skatteutjevningen i det kommunale inntektssystemet. Det vil si at en kommune med inntekter fra formuesskatten som ligger under landsgjennomsnittet, vil motta mer enn hva som rent faktisk innbetales i formuesskatt i den aktuelle kommunen. Innbetalt formuesskatt vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av konsekvensen ved bortfall eller reduksjon i formuesskatten for den enkelte kommune.
Et eksempel på hva som menes: I Halden kommune ble det i 2015 totalt utlignet 40 mill. kroner i formuesskatt. Kommunens andel av dette var 33 mill. kroner. Men det er grunn til å anta at Halden vil tape et større beløp dersom formuesskatt reduseres eller fjernes, ettersom kommunen trolig er netto mottaker av utjevningsmidler i det kommunale inntektssystemet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne gi gode tjenester som barnehage og skole, eldreomsorg og sikre et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Derfor har regjeringen prioritert forbedret kommuneøkonomi denne 4 års-perioden. Kommunenes driftsresultat er bedre enn på lenge, og aldri har færre kommuner vært på ROBEK-listen. Realveksten pr. innbygger har vært høyere i årene 2013-2016 enn i de 8 foregående årene med rødgrønt styre.
I de årlige statsbudsjettene fastsettes det en ramme både for veksten i kommunesektorens samlede og frie inntekter. I tillegg legges det til grunn at skatteinntektene skal utgjøre en bestemt andel av sektorens samlede inntekter. De samlede inntektene omfatter både frie inntekter og andre inntekter som øremerkede tilskudd og gebyrer. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Skatteinntekter til kommunesektoren er sektorens andel av skatt på alminnelig inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter (konsesjonsavgift). Skatteinntektene utgjorde i 2016 om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i tråd med regjeringens målsetning de siste årene.
Den kommunale og fylkeskommunale skattøren settes ut fra regjeringens målsetning om hvor stor andel de samlede skatteinntektene skal utgjøre av kommunesektorens samlede inntekter. Dette innebærer at bortfall av inntekt fra formueskatt til kommunene, vil motsvares av en tilsvarende økning i den kommunale skattøren, alt annet likt. Dette innebærer at regjeringen ved fastsettelse av skattøren sørger for at kommunens bortfall av inntekter fra formueskatt motsvares av en økt inntekt fra personskatt, slik at effekten for kommunesektoren er nøytral.
I begrunnelsen for spørsmålet gis det et eksempel på hva som menes. Spørsmålsstilleren ønsker belyst konsekvensene for Halden og andre kommuner av å redusere eller fjerne formuesskatten. Før en slik beregning kan foretas, må det gjøres en rekke forutsetninger. En slik forutsetning er om kommunene skal kompenseres eller ikke. Jeg er ikke kjent med at noe parti har tatt til orde for å redusere eller fjerne formuesskatten uten at kommunene kompenseres. Utslag for den enkelte kommune vil avhenge av en rekke forhold i inntektssystemet, herunder skattegrunnlaget og skatteandelen.
Regjeringen vil, samtidig som den særnorske skatten på arbeidende kapital trappes ned, sørge for en god og forutsigbar kommuneøkonomi i årene som kommer.