Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:642 (2017-2018)
Innlevert: 04.01.2018
Sendt: 04.01.2018
Besvart: 15.01.2018 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Viser til Dokument nr. 15:1635 (2015-2016). Høsten 2015 vedtok et enstemmig Storting at regjeringen skulle utrede mulighet for å gi oppholdstillatelse til mennesker det er sannsynliggjort at er ofre for menneskehandel.
Hva er status for dette arbeidet og når vil endringene være på plass, og hva er status for de ulike tiltakene som regjeringen fremmet i handlingsplanen mot menneskehandel?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet forslaget uttalte en enstemmig Justiskomite følgende:

"Komiteen viser til at menneskehandelsaker er komplekse saker og kan være vanskelig for politiet å etterforske fordi bakmenn ofte oppholder seg i andre land og med mange ledd fra offeret. Innvilgelse av permanent oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel er knyttet til at det er tatt strafferettslige skritt mot bakmenn. Vilkåret er at offeret avgir vitneforklaring som fornærmet i en rettssak om menneskehandel. På grunn av stor frykt for represalier fra bakmenn, mot seg selv eller sin familie, velger mange ofre ikke å anmelde saken. Etter komiteens mening er det avgjørende for å bekjempe menneskehandel at gjerningspersoner blir straffedømt.
Risikoen for bakmenn må økes. Det er derfor etter komiteens mening nødvendig å utrede nærmere om oppholdstillatelsen bør knyttes til andre momenter enn selve straffeforfølgelsen av bakmenn. Personer som det er sannsynliggjort er ofre for menneskehandel bør få permanent oppholdstillatelse, for å sikre at de ikke blir uttransportert til bakmenn og blir utnyttet videre til menneskehandel i andre land. Rettssikkerheten til det enkelte offer må ivaretas på en bedre måte."

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Menneskehandel er vår tids slaveri og et komplekst fenomen uten enkle løsninger. Regjeringen har i sin handlingsplan mot menneskehandel fremhevet at arbeidet mot menneskehandel må styrkes og gjennomføres på bred front, både nasjonalt og internasjonalt. Antatte ofre for menneskehandel kan få en begrenset oppholdstillatelse (refleksjonsperiode), slik at de får en mulighet til å komme seg ut av en tvangssituasjon og å vurdere om forholdet skal anmeldes. Ofre for menneskehandel med behov for beskyttelse har rett til asyl i Norge. Dersom søkeren ikke fyller vilkårene for en slik tillatelse, skal det vurderes oppholdstillatelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, også i saker hvor det ikke er aktuelt med strafforfølgelse av bakmenn.
Regelverket for oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel ble nærmere vurdert av Justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, som ble lagt frem 1. desember 2016. Regjeringen konkluderte med at gjeldende regelverk ivaretar ofre for menneskehandel på en god måte, og at det ikke er behov for å gjøre endringer i regelverket om oppholdstillatelse på grunn av behov for beskyttelse eller ordinær oppholdstillatelse av sterke menneskelige hensyn til ofre for menneskehandel. Stortinget ble orientert om regjeringens vurdering i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen opplyste videre at anmodningsvedtak nr. 123 av 7. desember 2015 anses fulgt opp i tiltak nr. 2 og nr. 3 i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Disse tiltakene innebærer at regjeringen vil tydeliggjøre refleksjonsperioden og hindre misbruk av ordningen, sikre effektiv saksbehandling og kontinuitet i oppfølging av ofre, samt tydeliggjøre reglene for oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel. Jeg har merket meg at komiteens flertall i Innst. 16 S (2017-2018) mener at en utredning i samsvar med anmodningsvedtak nr. 123 ikke er gjort, på tross av at det er utarbeidet en ny handlingsplan, og at det bes om at vedtaket følges opp i tråd med ordlyden og intensjonen. Flertallets merknader vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Oppfølging av handlingsplanens tiltak på utlendingsfeltet er påbegynt. Justis- og beredskapsdepartementet avventer imidlertid et prosjekt iverksatt våren 2017. Prosjektet har tre hovedmål: Sikre en verdig behandling av ofre for menneskehandel, legge til rette for en effektiv forvaltning, samt straffeforfølge flere menneskehandlere. Det er gjennomført en rekke arbeidsmøter, der også representanter for utlendingsforvaltningen har deltatt. Prosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av januar 2018, og det vil kunne gi nyttig kunnskap til videre oppfølging av handlingsplanens tiltak.