Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:223 (2018-2019)
Innlevert: 24.10.2018
Sendt: 25.10.2018
Besvart: 05.11.2018 av helseminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Jeg har fått henvendelse om en pasient rammet av slag med behov for logoped som blir nektet nettbasert oppfølging via lyd og bilde. Strenge sikkerhetskrav gjør at Helfo i dag ikke gir støtte til logopedbehandling via eksempelvis Skype.
Vil statsråden sikre regelendringer som gjør det mulig med nettbasert eller ambulerende behandling/oppfølging for pasienter som har svært lang og kostbar reisevei, og er en helsesituasjon som gjør det vanskelig eller umulig å motta behandlingstilbudet som gis?

Begrunnelse

Folk som bor i distriktene har ofte lang reisevei til spesialiserte tjenester, da er det nødvendig at teknologi og ambulerende tjenester tas i bruk for å sikre alle et likeverdig tilbud. Jeg har blitt gjort kjent med en sak der en pasient rammet av slag og som har behov for logoped blir nektet nettbasert oppfølging via lyd og bilde. Dette til tross for at han i følge fagpersonell vil ha nytte av slik oppfølging. Pasienten har lang reisevei til logopedtilbud, noe som gjør at pasienten blir så sliten av reisa at utbyttet av behandling begrenses.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at det er nødvendig å ta i bruk teknologi for å yte helsehjelp på nye måter, og at dette kan bidra til et mer likeverdig og tilgjengelig helse- og omsorgstilbud. Regjeringen vil digitalisere flere helsetjenester og etablere pasientens netthelsetjeneste. Som en del av pasientens netthelsetjeneste er det et mål at innbyggerne skal ha dialog og kontakt med helse- og omsorgstjenesten på nett. Dette inkluderer nettbasert oppfølging/elektronisk konsultasjon (e-konsultasjon) ved hjelp av video, tekst og bilde.
Regelverket er ikke til hinder for e-konsultasjoner mellom helsepersonell og pasient. Regelverket stiller imidlertid krav til at dette må gjøres på en sikker og trygg måte. Dette er krav som følger av blant annet pasientjournalloven og personvernforordningen (GDPR). Helseopplysninger er sensitive personopplysninger og det er viktig at all teknologien som tas i bruk for kommunikasjon med pasienten ivaretar grunnleggende krav til personvern og informasjonssikkerhet. Her vil jeg også vise til Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten (Normen). Normen gir viktig veiledning om hvordan regelverket kan overholdes på en god og praktisk gjennomførbar måte.
Som nevnt mener jeg at digitalisering og nye arbeidsformer er nødvendig for å møte brukernes forventninger om en moderne og tilgjengelig tjeneste. Det er også nødvendig for å skape kvalitet og bærekraft. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i oppdrag å utrede e-konsultasjon i allmennlegepraksis som et første steg. Direktoratene skal levere sine anbefalinger innen 1. desember i år. Tilsvarende arbeides det med innføring av nettbaserte behandlingsprogram og digital dialog med innbyggere gjennom prosjekter i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er flere gode eksempler å vise til. Eksempelvis tilbyr Sunnaas sykehus digitale polikliniske konsultasjoner. Helse Sør-Øst RHF opplyser at sykehuset i 2017 hadde 412 digitale konsultasjoner. Også innen psykisk helse gjøres det et betydelig arbeid med å tilby nettbaserte behandlingsprogram, blant annet eMeistring i Helse Vest RHF. Jeg er opptatt av å legge til rette for rammebetingelser som støtter opp om slike nye arbeidsformer, og vil blant annet følge opp dette i den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen som etter planen vil legges fram høsten 2019.
Når det gjelder tilgang til nettbaserte logopedtjenester, som representanten viser til, er det i utgangspunktet kommunene som har ansvar for å tilby logopedhjelp i form av spesialundervisning etter opplæringsloven eller som nødvendig rehabilitering etter helse- og omsorgstjenesteloven. Helfo kan gi stønad til behandling hos privatpraktiserende logoped når bruker ikke får et tilbud fra kommunen og vilkårene for stønad etter folketrygdloven er oppfylt.
Det er riktig slik representanten skriver, at Helfo per i dag ikke gir støtte til logopedbehandling via Skype e.l. Folketrygdens refusjonsordninger forutsetter i utgangspunktet fysisk fremmøte, og det kan kun utløses refusjon ved andre kommunikasjonsformer når dette er presisert. Det er nå åpnet for å gi stønad til e-konsultasjoner på nærmere bestemte vilkår for leger og psykologer. Manglende tilgang på logopedtjenester er en utfordring i flere kommuner, og jeg planlegger derfor en gjennomgang av rammebetingelsene for logopedtjenesten, herunder regelverket for stønad til logopedhjelp via folketrygden. Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag blant annet å gjennomgå logopedenes takster og foreslå endringer som bidrar til bedre måloppnåelse. Det er viktig at regelverket legger til rette for innovasjon og nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på. Takster for bruk av e-konsultasjon kan være en måte å understøtte logopedtjenesten i kommunene.