Skriftleg spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:882 (2018-2019)
Innlevert: 01.02.2019
Sendt: 04.02.2019
Svart på: 15.02.2019 av eldre- og folkehelseministeren Åse Michaelsen

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Det kunne ikke vært verre, skriver direktør i helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, til VG den 27.01.2019, når han uttaler seg om tjenestene til personer med utviklingshemming.
Hva har regjeringen Solberg gjort for å sikre at lovverket etterleves og at mennesker med utviklingshemming får de tjenestene av den kvalitet de har krav på?

Grunngiving

Allerede i 2007 slo Helsedirektoratet alarm om levekårene til mennesker med utviklingshemming. I rapporten "Vi vil, vi vil, men får vi det til" viser Helsedirektoratet at utviklingen går i strid med politiske målsetninger.
Det foreligger 6 rapporter fra nasjonale tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming fra de siste 13 årene. Rapportene dokumenterer lovbrudd i fra 77 til 92 prosent av tilsynene. Det er vanskelig å se tendenser til forbedringer.
Professor Jan Tøssebro er blant dem som har fulgt utviklingen tettest med flere levekårsundersøkelser tilbake til 1989. Den siste rapporten fra Soderstrøm og Tøssebro har tittelen "Infridde mål eller brutte visjoner". Rapporten konkluderer med at utviklingen har gått i motsatt retning av de politiske målsetningene på alle områder, utenom fritidsaktiviteter. Norsk Forbund for utviklingshemmede hevder at de kjenner til dødsfall som følge av svikt i tjenestene. Forbundet etterlyser mer kontroll, sterkere statlig styring og at fylkesmannen gis sanksjonsmuligheter overfor alvorlige og gjentatte lovbrudd.
Den 8.11.2017 stilte stortingsrepresentant Tore Hagebakken spørsmål om hvilke tiltak som regjeringen ville iverksette for å rette opp de bedrøvelige forholdene som det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming avdekte. Helse- og omsorgsminister Bent Høie viste til en forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjensten, samt regjeringens strategiplan i politikken overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Regjeringens strategi "et samfunn for alle", ble lansert den 19. desember 2018. Det er vanskelig å finne de relevante forholdene i denne planen som konkret kan knyttes til det å forbedre forholdene som ble avdekket i det nasjonale tilsynet i 2016. strategien fikk også en lunken mottakelse blant funksjonshemmedes organisasjoner. Når samtlige 6 rapporter fra nasjonale tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming viser lovbrudd i utstrakt grad så bør en stille spørsmål med om utfordringen løses ved forskrift. En trenger ingen forskrift som pålegger kommuner å følge sine lovpålagte plikter.
VG viste at de utøvde pressens samfunnsmandat på en god måte i Tolga-saken. Regjeringen reagerte raskt når media omsider kom på saken. Men det å sikre at også mennesker med utviklingshemming har gode liv og får sin rett, er primært et ansvar for regjeringen og ikke et ansvar for pressen. Det vil være interessant å høre hvilke konkrete tiltak regjeringen Solberg har iverksatt eller planlegger å iverksette.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Det er bekymringsfullt at tilsyn viser lovbrudd og svikt i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming. I likhet med representanten Sheida Sangtarash er regjeringen også svært bekymret for dette og tar det på største alvor. Vårt mål er at alle skal ha tilgang på trygge og likeverdige omsorgstjenester av god kvalitet, uavhengig av alder, diagnose, bosted, kjønn mv.

Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at ansvaret for koordineringen av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne og likestillingspolitikken nå ligger under Kulturministerens arbeidsområde.

Regjeringen har fulgt opp tilsynene gjennom ulike tiltak. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et veiledningsmateriell som tydelig formulerer hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt og der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud.

Regjeringen har også lagt fram en strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. Regjeringen vil i 2019 utarbeide en handlingsplan med innsatser og tiltak avledet av strategien.

Det følger av regjeringsplattformen fra Granavolden at regjeringen vil iverksette et arbeid med en stortingsmelding om hvordan personer med utviklingshemming kan få oppfylt sine menneskerettigheter, og her vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17, På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for personer med psykisk utviklingshemming. Arbeidet er igangsatt og forankret i regjeringen.

Regjeringen oppnevnte 17. juni 2016 et offentlig utvalg som skal gjennomføre en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren; Tvangslovutvalget. Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer for å møte behovene i dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester. Det nye regelverket skal støtte opp under regjeringens mål om å skape pasientens og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer for å tilpasse reguleringen til ulike pasient- og brukergruppers behov. Utvalget skal avgi innstilling innen 15.juni 2019.

For å utvikle og ivareta gode og trygge helse- og omsorgstjenester er kompetanse viktig. Det er etablert tilskuddsordninger for å styrke kompetansen om personer med utviklingshemming for personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetansemiljøet: Aldring og helse har utviklet Mitt Livs ABC. Denne spres nå ut til kommunene og er flere steder tatt i bruk. Målet med Mitt livs ABC er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet for personer med utviklingshemming gjennom bevisstgjøring, bedre faglig skjønn og bedre praksis hos tjenesteytere.

Jeg vil påpeke at regjeringen har tilført kommunene økte ressurser de siste årene, dette for å styrke rammebetingelsene, slik tilsynet påpeker. Dette har blant annet bidratt til nær 5000 nye årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2017. I tillegg har vi økt bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten med nærmere 170 millioner kroner.

Gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger, har regjeringen lagt til rette for bygging og renovering/utskifting av 13100 heldøgns omsorgsplasser siden 2014, i tillegg er det lagt til rette for ytterligere 1500 plasser i 2019. Investeringstilskuddet kan benyttes til alle brukergrupper med behov for heldøgns omsorgstjenester.

Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt veiledningsansvar overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette ansvaret kan ivaretas gjennom for eksempel telefonsamtaler, møter kurs og andre undervisningstilbud. Helseforetakets habiliteringsavdelinger for barn, ungdom og voksne har personer med psykisk utviklingshemming som en stor brukergruppe. Habiliteringstjenestene bruker mye av sin tid på samarbeid og veiledning av pårørende og av ansatte i kommunale boliger, arbeidsplasser og i andre tiltak for personer med psykisk utviklingshemming.

Jeg vil til slutt understreke at kommunene og de regionale helseforetakene har ansvar for å tilrettelegge virksomhetene slik at nasjonale retningslinjer og anbefalinger følges opp. Jeg legger derfor til grunn at både, helseforetak og kommuner følger opp de anbefalinger som er gitt i rapporten fra det landsomfattende tilsynet i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.