Skriftleg spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1805 (2018-2019)
Innlevert: 07.06.2019
Sendt: 07.06.2019
Svart på: 13.06.2019 av finansminister Siv Jensen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå regelverket for innrapportering til myndighetene slik at bedrifter som ikke har endringer fra forrige innrapportering slipper å sende inn den samme informasjonen på nytt?

Grunngiving

Bedriftsforbundet mener at den nye ordningen for tvangsmulkt rammer små og mellomstore bedrifter hardt og er en økonomisk katastrofe for mange av deres medlemmer. Fra deres medlemsbedrifter legges det vekt på at særlig kravet om at det må sendes inn rapporter selv om det ikke er endringer medfører mye unødvendig arbeid. Det gjelder særlig i A- ordningen der det månedlig må rapporteres både antall ansatte og lønn selv om det ikke er endringer. Det hevdes at dersom innrapporteringsrutiner endres vil langt færre bli ilagt tvangsmulkt.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg vil innledningsvis vise til at a-ordningen har bidratt til å forenkle og samordne arbeidsgivers rapportering til NAV, SSB Skatteetaten og muliggjort at en har kunnet gå fra fem skjemaer til én a-melding.

Opplysninger fra a-meldingen brukes i mange ulike sammenhenger og bidrar til å forenkle tidligere manuelle prosesser og til å oppfylle målsettingen om at opplysninger skal leveres «kun en gang», jf. stortingsmelding om digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)).

Opplysninger om inntekt og arbeidsforhold benyttes løpende av Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå, i tillegg til at opplysningene benyttes av andre offentlige og private aktører i deres oppgaveløsning i stadig større omfang. Opplysningene danner grunnlag for bedre tjenester til borgerne fra både offentlig virksomhet og privat næringsliv, og hvor det er en forutsetning at opplysningene har en tilstrekkelig høy kvalitet. En månedlig rapportering støtter opp under disse kvalitetskravene.

Dersom arbeidsgivere skulle rapportere i a-meldingen bare ved endringer, vil det svekke kvaliteten på opplysningene i a-ordningen. Utfordringen vil særlig være at en i et slikt system ikke vil ha noen måte å fange opp at det er skjedd endringer før etter lang tid. Dette vil igjen ha konsekvenser for brukerne av opplysningene i a-ordningen og for hva opplysningene kan brukes til.

Tilsvarende utfordring vil normalt gjør seg gjeldende også på andre områder der det stilles krav om periodemessig innrapportering av opplysninger.

Jeg vil til slutt understreke at tvangsmulkt ikke er en straff for manglende innlevering av opplysninger, men en daglig løpende mulkt som skattemyndighetene kan ilegge den opplysningspliktige for å skape et oppfyllelsespress. Det sendes alltid et varsel til opplysningspliktige som ikke innleverer pliktige opplysninger innen gjeldende frister. I varselet gis den opplysningspliktige en ny frist for innlevering, og tvangsmulkten begynner først å løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Den opplysningspliktige har dermed mulighet til å innrapportere manglende opplysninger og unngå tvangsmulkt selv om den opprinnelige fristen er oversittet.