Dokument nr. 15:42 (2019-2020) Innlevert: 07.10.2019 Sendt: 07.10.2019 Svart på: 15.10.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Lørdag 5.oktober hadde VG en stor sak om flere hundre barnevernsbarn som har bodd eller fortsatt bor i isolasjon (enetiltak), mot deres eget ønske og mot faglige råd. Enetiltak koster staten flere millioner kroner i året og kjøpes nesten av bare private aktører. På hvilket grunnlag mener statsråden det er akseptabelt å ha barn og unge på enetiltak, mot faglige råd og mot barnas vilje, og hvordan kan statsråden forsvare den enorme pengebruken på enetiltak?
Kjell Ingolf Ropstad: Jeg vil starte med å presisere at enetiltak ikke er isolasjon, slik spørsmålsformuleringen ser ut til å legge til grunn. Barn i enetiltak har de samme rettighetene som andre barn som bor i barneverninstitusjon, og tiltakene skal følge det samme regelverket som gjelder for andre barnevernsinstitusjoner. Dette innebærer at det er regler om kvalitetssikring, godkjenning, tilsyn og barnas rettigheter under oppholdet. Det er også regler som setter rammer for bruk av tvang.Barnevernsinstitusjoner i Norge er åpne. Ungdommene skal i utgangspunktet gå på skole sammen med jevnaldrende, delta på fritidsaktiviteter, kunne ha besøk og bevege seg fritt. Isolasjon er ikke tillatt, verken i oppdragelses- eller behandlingsøyemed, og kan kun brukes i nødrett- og nødvergesituasjoner. Det vil si når det er absolutt nødvendig for å hindre skade på person eller vesentlig skade på eiendom. Det er ikke hjemmel for skjerming eller kontinuerlig overvåking av barnet over lengre tid.Når det er sagt, er det ikke tvil om at enetiltak er inngripende og skal brukes med varsomhet. Jeg mener at de fleste barn vil ha godt av å bo sammen med andre barn. Når enetiltak brukes, skal det være til barnets beste og basert på faglige vurderinger gjort av kommunen, Bufetat og eventuelle samarbeidsinstanser som psykiatri og kriminalomsorg. Barnets synspunkter skal også tillegges vekt. Samtidig er det Bufetat som har oversikt over hvilke tilbud som er tilgjengelig, er ansvarlig for tilbudet og velgeren egnet institusjonsplass til det enkelte barnet.Som VG sin gjennomgang viser var det en sterk økning i bruk av enetiltak i perioden 2014 – 2018. Dette sammenfaller med en økning i antall barn med høy problembelastning i institusjonsbarnevernet. Flere barn har utfordringer i skjæringspunktet mellom barnevern, psykiatri og kriminalomsorg. Enkelte av disse ungdommene har utfordringer som gjør det krevende å gi et forsvarlig institusjonstilbud sammen med andre. Dette har medført et behov for mer skreddersydde tiltak, som i praksis ofte betyr enetiltak. Enetiltak anskaffes i dag i hovedsak som enkeltkjøp fra private leverandører. Økningen i bruk av enetiltak har hatt store økonomiske konsekvenser. Private aktører i barnevernet skal brukes på en måte som sikrer høy kvalitet og kostnadseffektivitet. Samtidig er det viktig at staten er en faglig premissleverandør. Vi utreder nå hvordan ideelle og kommersielle aktører best kan supplere det statlige tilbudet i institusjonsbarnevernet.Det er også behov for tydeligere faglige føringer for når enetiltak kan og bør brukes. Bufdir er i lys av dette bedt om å kartlegge omfanget, bruken av og kostnadene ved enetiltak. De skal også analysere innholdet i tilbudet som gis, herunder tvangsbruk, samt vurdere hvilke målgrupper enetiltak eventuelt er det beste tilbudet for. Vi har hatt tett kontakt med Bufdir om bruken av enetiltak i år, og har fått bekreftet at det nå er innført en langt mer restriktiv praksis. Antall enetiltak er redusert fra 118 i 3. kvartal 2018 til 83 i 2. kvartal 2019. Bufetat arbeider også med å utvikle alternative tilbud til denne målgruppen. Det er allerede etablert to institusjoner i samarbeid med psykisk helsevern, for å kunne gi et tilbud til barn og unge med særlig komplekse behov, og Bufetat jobber også med å få andre tilbud på plass.Barne- og familiedepartementet har videre satt i gang en ekstern utredning som skal gi en helhetlig gjennomgang av dagens institusjonstilbud, inkludert enetiltak. Dette vil gi grunnlag for å vurdere om det er behov for mer omfattende endringer i institusjonsbarnevernet. Vi vil også vurdere om styringen, oppfølgingen og kontrollen av institusjonsbarnevernet er bra nok.