Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:650 (2019-2020)
Innlevert: 07.01.2020
Sendt: 08.01.2020
Svart på: 15.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden påse at politiet overholder opplysningsplikten overfor offentligheten, også med større åpenhet enn i dag, for eksempel ved å opplyse om kriminelles eventuelle innvandrerbakgrunn, og vil statsråden stille seg bak Oslopolitiets omtale av grov vold som en «helt ordinær voldshendelse»?

Grunngiving

Natt til 1. januar fant det sted en rå voldsutøvelse på Haugerud i Oslo der to menn i 40- og 50-årsalderen ble overfalt av en gjeng (av ukjent antall, alder og bakgrunn). Den ene av de overfalte fikk blant annet skåret opp det ene øret (fra helix til lobus).
Politiledelsen gikk ikke ut med noe informasjon om hendelsen, noe de typisk gjør via Twitter. Hendelsen ble avslørt via en Facebookgruppe for beboere på Haugerud/Trosterud.
Oslopolitiets kommunikasjonsavdeling uttalte seg om saken først seks dager etter hendelsen, og da hadde det versert en rekke rykter om saken i sosiale og alternative medier.
Politiets versjon er at hendelsen er å betrakte som en «helt ordinær voldshendelse» (VG 6. januar), uten at informasjon fra politiet gir noe grunnlag for å kunne ta stilling til en slik påstand.
Samtidig som det fremkommer at saken er under etterforskning, fremmer kommunikasjonsrådgiveren tilnærmet en konklusjon om at det er snakk om fem involverte. Det fremstår uklart hvem som er offer og gjerningsmenn, da tre som politiet har identifisert hevdet seg overfalt av de to mennene som politiet allerede hadde observert og konstatert alvorlig skadet.
Samtidig med at det skapes et uklart bilde av hva som har skjedd, opplyser politiet at «begge parter» er «kjenninger av politiet», uten at det fremkommer hva dette innebærer.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Politiet kan gi allmennheten opplysninger fra straffesaker i samsvar med bestemmelsene i politiregisterloven § 34 med tilhørende forskrift. Opplysninger kan blant annet gis når dette er nødvendig for å ivareta straffeforfølgningens allmennpreventive virkning og for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse. Det kan også gis opplysninger med det siktemål å bidra til oppklaring av lovbrudd.

Opplysninger skal gis uten bruk av navn og andre identifiserende opplysninger, med mindre dette er nødvendig ut fra formålet. Det tilligger politiet å vurdere hvilke opplysninger som kan og bør offentliggjøres i den enkelte sak. Jeg legger imidlertid til grunn at politiet praktiserer åpenhet så langt det lar seg gjøre.

Politiet bruker Twitter som en kanal for formidling av opplysninger. Operasjonssentralenes twitterkontoer har mange følgere, og når et bredt publikum. Politidirektoratet har utarbeidet en rettleder om språk og innhold av meldingene for operasjonssentralene. I tillegg må bruk av Twitter og andre kommunikasjonskanaler tilpasses ut fra situasjonen. Det kan være perioder der sterk pågang på operasjonssentralene gjøre det umulig å sende Twittermeldinger i samme grad som ellers.

Jeg viser til deler av Oslo politidistrikt egen redegjørelse den 9. januar om håndteringen av den aktuelle hendelsen og sin informasjonsstrategi:

Natt til 1. nyttårsdag er den desidert travleste tiden av året for politiet. På grunn av oppdragsmengden i dette tidsrommet, ble det ikke twitret om denne eller andre hendelser i de travleste timene. Operasjonssentralen i Oslo håndterer til enhver tid en stor mengde oppdrag. En del av disse går vi aktivt ut med informasjon om, men først må det gjøres en rekke vurderinger (…) Informasjon som meldes til politiet kan for eksempel være usikker og mangelfull, i noen tilfeller også motstridende. I mange saker kan det være omstendigheter som gjør at vi må være varsomme med å omtale en sak før det er mer klarhet i hva som har skjedd. I andre saker kan vi rykke ut på en melding, hvor situasjonen viser seg å være noe helt annet når vi kommer på stedet enn den innledende informasjonen tilsa (...) Når det gjelder saken på Haugerud, ser vi at vi burde vært raskere med å gi ut faktainformasjon i etterkant for å begrense spekulasjoner og påstander om hendelsen.

Det er viktig at publikum gir beskjed om hvordan de opplever politiets kommunikasjon med offentligheten, og at politiet gir konstruktive tilbakemeldinger, slik Oslo politidistrikt her har gjort.