Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Har statsråden fått innsyn i hvilke kostnadskalkyler for bygging og drift, samt anslag for ferjetakster, antall reisende og offentlige subsidier som ble lagt til grunn da fylkene bestilte inn nye el-ferjer, og hvis så - hvor er avvikende i disse regnestykkene siden økte ferjetakster kom som en overraskende nyhet?

Grunngiving

Mange fylker valgte for noen måneder siden å øke ferjetakstene betydelig, primært med begrunnelse i økte kostnader som følge av innfasing av el-ferjer. I alle sakene fremstod det som en overraskelse for fylkespolitikerne at ferjekostnadene ville øke. Dersom det er riktig finner jeg det urovekkende, fordi det må reflektere en manglende jobb i forkant med å avklare prisnivå før man inngår kontrakter og avtaler. Undertegnede antar at fylkene har gjort kostnadskalkyler som også viser hvordan dette er tenkt finansiert, offentlige bevilgninger, takstnivå, antall reisende etc.

Svar

Knut Arild Hareide: Som hovedregel kjøper offentlig sektor ferjetjenester av private rederier, som eier og drifter ferjene. Implementering av lav- og nullutslippsteknologi skjer derfor i hovedsak gjennom krav og insentiver i konkurransegrunnlaget for kjøp av ferjetjenester etter hvert som nye kontrakter blir lyst ut. På fylkesferjesamband er fylkeskommunen løyvemyndighet og står fritt til å stille de miljøkravene man ønsker til fartøyene som skal brukes til å oppfylle kontrakten. Fylkeskommunen er takstmyndighet og ansvarlig for finansieringen av fylkesvegferjene.
Jeg er derfor ikke involvert i fylkeskommunenes arbeid med anbudskonkurranser for drift av fylkesvegferjene.
Flere fylkeskommuner valgte å sette opp takstene på fylkesvegferjene betydelig fra nyttår. Jeg forstår at dette har vært krevende for veldig mange. Dette gjelder blant annet øykommuner der innbyggerne ikke har noe annet alternativ enn ferja. Her skapes det vekst, verdiskaping og gode arbeidsplasser. Det er derfor en utfordring når folk og næringsliv får en så stor belastning som vi har sett på enkelte strekninger. Årsakene til at fylkeskommunene økte takstene var begrunnet med større utgifter til ferjene, og kostnadsbildet er sammensatt.
I mars hadde samferdselsministeren, distrikts- og digitaliseringsministeren, kommunal- og moderniseringsministeren og klima- og miljøministeren møte med de berørte fylkeskommunene og KS, og i etterkant mottok Samferdselsdepartementet innspill fra ferjefylkene. I innspillene kom det fram at ferjefylkene har hatt høyere kostnader knyttet til sin ferjedrift. Det er også klart at noe av denne kostnadsøkningen skyldes overgang til null- og lavutslippsteknologi.
For å følge opp dette ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 150 mill. kr ifm. Prop. 117 S / Prop. 127 S / Innst. 360 S (2019-2020). Dette skal bidra til at fylkeskommunene kan prioritere miljøvennlige ferjeløsninger uten at det slår ut i økte ferjetakster.
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har DNV GL utarbeidet en sammendragsrapport om merkostnader som følge av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale ferjesamband. Rapporten, som ble publisert 14. mai 2020, har sett nærmere på hvilke merkostnader som kommer som følge av overgang til lav- og nullutslippsløsninger på fylkeskommunale ferjesamband og er publisert på regjeringens nettsider: https://www.regjeringen.no/contentassets/7e9e2220540a4ecd8bf335c0e6dbfc60/dnv-gl-sammendragsrapport.pdf

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar