Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1276 (2020-2021)
Innlevert: 11.02.2021
Sendt: 11.02.2021
Besvart: 19.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hvilke effektreserve regner statsråden med at Norge har ved kalde, tørre og vindfattige perioder i dag, og hvilke effektreserve mener statsråden det norske kraftsystemet optimalt bør ha; hva anser statsråden at vil være effektbruk og effektreserve i 2030 med de planene for elektrifisering som nå foreligger, og hvordan har regjeringen tenkt å sikre at det økte kraftforbruket også blir fulgt opp med nødvendig sikring av effektreserve?

Begrunnelse

Den regulerbare vannkrafta er ryggraden i det norske energisystemet. I kalde vintre er tilgangen til effekt i det norske kraftsystemet sikret av at vi har et stort antall magasinkraftverk som leverer effekt inn i systemet, selv om både nedbør og tilgjengelig vindenergi varierer.
De siste årene har norsk energiproduksjon økt vesentlig. Men det aller meste av den nye produksjonen har kommet fra uregulerbar vind- og vannkraft. Selv om dette øker tilgangen av fornybar energi, så bidrar det i liten grad til å øke krafttilgangen ved kalde og vindfattige perioder som kan oppstå enkelte vintre, som i år.
For å få til en effektiv reduksjon av klimagassutslipp spiller elektrifisering en viktig rolle.
Beregninger har vist at energiforbruket i Norge vil kunne øke med 30 TwH i 2030. En tilsvarende økning i effektforbruk vil kunne ha store negative konsekvenser for kraftsystemet i perioder med lave temperaturer og lite vind. Selv om utenlandsforbindelsene vil kunne levere effekt inn til Norge i slike perioder, så vil en kunne ha en situasjon der nabolanda våre opplever liknende situasjoner samtidig – og det vil kunne redusere effekten. Det at landene vi har kraftforbindelser til også tenker stor grad av elektrifisering som løsning på klimautfordringa, og dermed faser ut sine regulerbare kraftkilder, forsterker problematikken.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Det norske kraftsystemet har i dag en installert effekt på 37 680 MW. Av dette er 33 003 MW (88 pst.) vannkraft, og det kan anslås at tre fjerdedeler av denne kapasiteten er regulerbar. I tillegg har Norge en importkapasitet fra utlandet på 7 600 MW, som øker til 9 000 MW når kabelen NorthSeaLink til Storbritannia settes i drift i slutten av 2021.
Etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991 opphørte den statlige planleggingen av produksjon- og effektkapasitet her til lands. I stedet har vi lagt grunnlaget for et kraftmarked som gir effektive prissignaler, der aktører i markedet søker å realisere prosjekter basert på lønnsomhet. Måten vi har innrettet kraftsystemet på har vært til inspirasjon for mange andre land, og har også bidratt til at Norge normalt har lavere kraftpriser enn de fleste europeiske land. Dette forventes også å være situasjonen i årene fremover. Dette er jeg glad for, fordi dette er et konkurransefortrinn for norsk industri og et gode for norske forbrukere som jeg er opptatt av å ta vare på.
Statnett som systemansvarlig har en rekke virkemidler for å sikre momentan balanse i kraftsystemet. Dersom det oppstår ubalanser, iverksetter systemansvarlig tiltak for å gjenopprette balansen, som å justere produksjonen eller forbruket. Statnett skal i størst mulig grad bruke virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper.
Dersom endringer i kraftsystemet mot 2030 skaper et økt effektbehov på de kaldeste dagene, har aktører i markedet de riktige økonomiske insentivene til å konsesjonssøke tiltak.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte i 2020 en analyse av storstilt elektrifisering og konsekvenser for kraftsystemet. Analysen viste at vi fortsatt vil ha et kraftoverskudd i et normalår, men at elektrifiseringen vil kreve store investeringer i kraftnettet. Analyser med antakelser om fremtidig kraftforbruk og -produksjon vil alltid være beheftet med usikkerhet. De senere årene har også vist oss at politisk fastsatte måltall for utbygging av ny produksjonskapasitet kan ha klare ulemper.
Departementet vil til våren legge frem en melding til Stortinget om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Elektrifisering og forholdet til kraftsystemet vil være et viktig tema i denne meldingen.