Ole André Myhrvold (Sp): Hvilke effektreserve regner statsråden med at Norge har ved kalde, tørre og vindfattige perioder i dag, og hvilke effektreserve mener statsråden det norske kraftsystemet optimalt bør ha; hva anser statsråden at vil være effektbruk og effektreserve i 2030 med de planene for elektrifisering som nå foreligger, og hvordan har regjeringen tenkt å sikre at det økte kraftforbruket også blir fulgt opp med nødvendig sikring av effektreserve?
Grunngiving
Den regulerbare vannkrafta er ryggraden i det norske energisystemet. I kalde vintre er tilgangen til effekt i det norske kraftsystemet sikret av at vi har et stort antall magasinkraftverk som leverer effekt inn i systemet, selv om både nedbør og tilgjengelig vindenergi varierer.
De siste årene har norsk energiproduksjon økt vesentlig. Men det aller meste av den nye produksjonen har kommet fra uregulerbar vind- og vannkraft. Selv om dette øker tilgangen av fornybar energi, så bidrar det i liten grad til å øke krafttilgangen ved kalde og vindfattige perioder som kan oppstå enkelte vintre, som i år.
For å få til en effektiv reduksjon av klimagassutslipp spiller elektrifisering en viktig rolle.
Beregninger har vist at energiforbruket i Norge vil kunne øke med 30 TwH i 2030. En tilsvarende økning i effektforbruk vil kunne ha store negative konsekvenser for kraftsystemet i perioder med lave temperaturer og lite vind. Selv om utenlandsforbindelsene vil kunne levere effekt inn til Norge i slike perioder, så vil en kunne ha en situasjon der nabolanda våre opplever liknende situasjoner samtidig – og det vil kunne redusere effekten. Det at landene vi har kraftforbindelser til også tenker stor grad av elektrifisering som løsning på klimautfordringa, og dermed faser ut sine regulerbare kraftkilder, forsterker problematikken.