Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:97 (2021-2022)
Innlevert: 21.10.2021
Sendt: 21.10.2021
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 01.11.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hva mener statsråden er akseptabelt tidsbruk for det offentlige for å avklare forhold rundt det å skape bedre løsninger?

Begrunnelse

Offentlige etater definerer ofte egne behov og hva samfunnet har behov for. Dette brukes igjen av private selskaper som gjerne vil bidra med løsninger de selv dekker kostnadene med å utvikle, ofte med et håp om økonomisk gevinst i neste ledd. Det igjen bør være greit for det offentlige, all den tid man totalt sett får bedre løsninger.
Utfordringen oppleves å være at det offentlige i mange tilfeller bruker uforholdsmessig lang tid på sine avklaringer. Økt utgifter og usikkerheten må bæres av de private. Innenfor justisfeltet er det mange områder som kan forenkles med bruk av smarte digitale løsninger som apper, men hvor man opplever en treghet i systemet. Det er derfor av interesse for min del å høre hva statsråden mener er akseptabelt. Uker, måneder eller år.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Det er mulig å tolke spørsmålet fra representanten på flere måter. Jeg tolker det slik at det spørres etter om jeg mener det er noen grense for akseptabel tidsbruk for utredning og gjennomføring av digitaliseringstiltak som skal skape bedre løsninger for innbyggere og næringsdrivende.
Det kan ikke gis noe enkelt svar på hva som er akseptabel tidsbruk. Tidsbruken vil avhenge av forskjellige forhold/hensyn, og vil måtte variere fra sak til sak. Vurdering av krav til sikkerhet, personvern, anskaffelsesregler, behov for regelverksutvikling, grad av hast og krav til pålitelighet i en digital løsning, er eksempler på forhold som vil kunne påvirke tidsbruken.
Utredningsinstruksen gjelder for en stor bredde av statlige tiltak, både små og store. Kravene til hvor omfattende og grundig utredningen skal være, øker desto større omfang tiltaket har. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn større tiltak.
I Hurdalsplattformen sier vi at regjeringspartiene vil innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En viktig del av en slik reform er å sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en bedre måte, basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester. I stedet for å bruke tiden på rapporteringer, skal ansatte bruke tiden på å gjennomføre prosjektene til beste for brukerne.