Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:467 (2021-2022)
Innlevert: 25.11.2021
Sendt: 25.11.2021
Besvart: 02.12.2021 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Regjeringen har foretatt en større omorganisering i Nærings- og fiskeridepartementet, som innebærer at fiskeri- og havministeren har fått det konstitusjonelle ansvaret for både sjømatnæringen, havbruksnæringen og den maritime næringen. Ettersom havbruksnæringen omfatter både sjømat og maritim virksomhet tilsier det at regjeringen Solberg sin havbruksstrategi bør revideres slik at den også omfatter den maritime delen av havbruksvirksomheten.
Vil statsråden sørge for å gjennomføre en slik revisjon av regjeringens havbruksstrategi?

Begrunnelse

Den nye fiskeri- og havministeren har overtatt det konstitusjonelle ansvaret for både sjømatnæringen og den maritime næringen – inklusive den maritime delen av havbruksvirksomheten.
Det viktigste politiske dokumentet for havbruksnæringen fra den forrige regjeringen er havbruksstrategien, som ble lagt frem i juli 2021. Dette dokumentet har én klar begrensning, og det er at det bare omfatter det tidligere Fiskeridepartementets politiske og forvaltningsmessige ansvarsområde. Hele den maritime delen av havbruksvirksomheten er holdt utenfor.
Statsråden bør sørge for en revisjon av havbruksstrategien til også å omfatte den store og voksende maritime delen av havbruksvirksomheten. Foreløpige anslag indikerer at den maritime virksomheten omfatter rundt 40.000 årsverk og har en verdiskaping på mellom 60 og 70 milliarder kroner.
Departementet har nedsatt en rekke arbeidsgrupper som skal arbeide med en videreføring av havbruksstrategien. Undertegnede konstaterer at mandatet for disse arbeidsgruppene skal arbeide ut fra den forutsetning at utredningene og anbefalingene skal skje innenfor fiskeriministerens konstitusjonelle ansvarsområde.
Naturlige høringsinstanser i dette arbeidet må inkludere maritime organisasjoner.
Regjeringens omorganiseringen av Departementet kan vanskelig tolkes på annen måte enn at en har akseptert at havbruksnæringen består både av sjømat og maritim virksomhet, og at regjeringens havbruksstrategi fra nå også vil omfatte den maritime delen av havbruksvirksomheten.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Solberg-regjeringens strategi «Et hav av muligheter» er ikke denne regjeringens strategi. Det er derfor ikke aktuelt å revidere strategien. Dokumentet inneholder imidlertid mye bra, og vi vil videreføre tiltak der dette er i tråd med denne regjeringens politikk. Et eksempel på dette er utvalget som skal utrede tillatelsessystemet i havbruksnæringen, som snart starter opp.
Samspillet mellom havbruksvirksomheten og den maritime virksomheten vil ha betydning for begge næringene i årene fremover. Denne regjeringen skal føre en aktiv havbrukspolitikk og en aktiv maritim politikk, for å tilrettelegge for begge næringer. Regjeringen vil også sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til en voksende verdensbefolkning.
Dette arbeidet krever at det er en god sameksistens mellom de ulike havnæringene.
Opprettelsen av en fiskeri- og havminister, der det konstitusjonelle ansvaret for blant annet den maritime politikken og havbrukspolitikken hører inn under samme statsråd, er et grep regjeringen har tatt for å sikre en helhetlig tilnærming til mulighetene i havet og havnæringene.
Den maritime leverandørnæringen – utstyrsleverandører, rederier og verft m.m. – har en viktig rolle for å nå målene for havbruksnæringen. Et eksempel er oppdrett til havs, der regjeringen vil utvikle et eget konsesjonsregime med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer. Prosjektgruppen som arbeider med dette ser blant annet på egnede arealer, etablering av en ny tillatelsesordning, og HMS- og teknisk regelverk inspirert av både petroleumsnæringen og maritimt regelverk.
Regjeringen vil styrke den maritime næringens rolle i den videre utviklingen av havbruksnæringen. Vi vil stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bærekraftige løsninger gjennom en aktiv og teknologinøytral næringspolitikk. I budsjettet for 2022 har regjeringen fremmet forslag om å etablere en ordning med grønne vekstlån. Det ligger også inne forslag til videreføring av låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten i 2022, og denne ordningen er styrket i budsjett-forliket mellom AP, SP og SV. Regjeringen har i endringsproposisjonen for 2021-budsjettet foreslått at ikke-benyttede midler til kondemneringsordningen for skip, inklusive offshorefartøy, kan overføres til 2022. Videre vil vi legge frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip, styrke aktivitetsskapende tiltak for maritim industri som omstillingstiltak for offshoreflåten, sikre arbeidstakeres rettigheter, herunder krav til HMS og gode lønns- og arbeidsvilkår, i utviklingen av de nye havnæringene. Vi vil også stille krav til lavere utslipp fra offshoreflåten og fra fartøy som benyttes innenfor havbruk, inkludert underleverandører.