Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1297 (2021-2022)
Innlevert: 16.02.2022
Sendt: 17.02.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 24.02.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hva er de økonomiske og administrative konsekvensene ved å innlemme frilansere i tjenestepensjonssystemet?

Begrunnelse

I pensjonsreformen er det lagt opp til at en større del av pensjonsopptjeningen skal komme fra tjenestepensjon. Her faller frilanserne utenfor. Det er per i dag ikke mulig å opptjene tjenestepensjon på frilansinntekt, til tross for at dette arbeidet har mye til felles med kortere ansettelsesforhold. I tillegg varierer ofte inntekten til frilansere fra år til år, noe som også får konsekvenser for pensjonsopptjeningen. Mange av disse får heller ikke glede av innføringen av pensjon fra første krone. Vi vil gjerne høre statsrådens vurdering av situasjonen for frilanseres pensjon og hva som vil være de økonomiske og administrative konsekvensene med å innlemme frilansere i tjenestepensjonssystemet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Arbeidsgivere i privat sektor som oppfyller vilkårene i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), har plikt til å opprette tjenestepensjon for sine ansatte. Slik pensjonsordning kan opprettes etter innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller foretakspensjonsloven. Finansdepartementet uttalte i Ot.prp. nr. 11 (2006-2007) at frilansere som har et ansettelsesforhold til oppdragsgiver, vil ha rett på tjenestepensjon i tråd med OTP-loven § 3. Frilansere som ikke har et slikt ansettelsesforhold, er ikke regnet som arbeidstakere etter de private tjenestepensjonslovene, og kan derfor ikke tas opp som medlemmer i slike ordninger.
Etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd kan det imidlertid opprettes innskudds-pensjonsordning på frivillig basis for bl.a. frilansere og selvstendig næringsdrivende. I en slik ordning kan årlig innskudd «ikke overstige 7 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskaper med deltakerfastsetting eller lønn mellom 1 og 12 G». Etter skatteloven § 6-43 fjerde ledd gis det inntektsfradrag for innskudd i en slik ordning. Frilansere kan dermed få skattefavorisert pensjonsopptjening i en innskuddspensjonsordning etter lignende regler som for obligatoriske tjenestepensjonsordninger. I tillegg kan de spare i ordningen for skattefavorisert individuell sparing til pensjon på linje med andre.
Etter gjeldende rett har frilansere imidlertid ikke mulighet for skattefavorisert sparing i innskuddspensjon av inntekt mellom 0 og 1 G (fra første krone). De kan heller ikke spare mer enn 7 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G for å kompensere for at folketrygden ikke gir pensjonsopptjening for inntekt over 7,1 G, slik arbeidsgivere kan gjøre for sine ansatte.
Kollektive, obligatoriske pensjonsordninger har altså videre sparerammer enn frivillige ordninger for frilansere, selvstendig næringsdrivende mv. Begrunnelsen for dette har bl.a. vært at det i kollektive ordninger er arbeidsgiveren som velger sparenivå for alle sine ansatte ut fra hensyn til bedriftens lønns- og kostnadsevne mv. og krav om likebehandling av de ansatte. For frilansere, selvstendig næringsdrivende mv. vil ordningen i realiteten være individuell, der man selv bestemmer fordelingen av lønn og pensjonsopptjening, og slik sett har større tilpasningsmuligheter.
Samtidig har de aller fleste innskuddspensjonsordningene for arbeidstakere lavere satser enn maksimalsatsene. Ifølge Finans Norges statistikk var kun 3 pst. av medlemmene i innskuddsordninger med i ordninger med maksimalsatser fra første krone ved utgangen av 2020. Til sammenligning var 23 pst. av medlemmene i ordninger med minstesatser, det vil si 2 pst. av lønn mellom 1 og 12 G.
En utvidelse av grensene for skattefavorisert pensjonssparing for frilansere, selvstendig næringsdrivende mv. vil kunne påvirke skatteprovenyet. En slik utvidelse vil gjelde en større gruppe enn bare frilansere. Eksempelvis anslo departementet i spørsmålsrunden til statsbudsjettet for 2021 at provenyet på usikkert grunnlag ville reduseres med om lag 165 mill. kroner påløpt og 130 mill. kroner bokført i 2021 dersom beregnet personinntekt fra næring mellom 0 og 1 G kan telle med (pensjon fra første krone).
I Prop. 223 L (2020–2021) om bl.a. pensjon fra første krone, som ble lagt frem av regjeringen Solberg, skrev Finansdepartementet følgende:

«Det er et eget spørsmål om den frivillige adgangen til pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende, frilansere osv. også skal gjelde fra første krone. … Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene før lovendringene som gjelder for pensjon fra første krone og første dag trer i kraft.»

Det var da antatt at reglene om pensjon fra første krone skulle tre i kraft 1. januar 2023. Som kjent er krav om sparing fra første krone i obligatorisk tjenestepensjon satt i kraft 1. januar 2022, men med krav om virkning i den enkelte pensjonsordning senest 30. juni 2022.
Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av muligheten for selvstendig næringsdrivende, frilansere mv. til å opprette innskuddspensjonsordning med sparing fra første krone i løpet av året.