Svar
Marte Mjøs Persen: Etter at Norge ble rammet av koronapandemien i 2020 ble det iverksatt en rekke tiltak for hindre spredning av smitte i befolkningen, herunder på arbeidsplassene. Den 7. april 2020 ble covid-19 med alvorlige komplikasjoner tatt opp på folketrygdens yrkessykdomsforskrift, og gitt virkning fra 1. mars. Det bidrar til å sikre at arbeidstakere som i en slik vanskelig situasjon gjør en innsats for fellesskapet, har gode økonomiske rettigheter hvis de på grunn av arbeidet blir alvorlige syke pga. covid-19.
Etter folketrygdlovens regler er yrkesskade personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes arbeidsulykke. I tillegg kan en rekke sykdommer godkjennes som yrkessykdom. Sykdommene er regulert i to forskriftssett hjemlet i folketrygdloven § 13-4 første ledd andre punktum. Sykdommer som er omfattet av forskriftene godkjennes som yrkessykdom, dersom det sannsynliggjøres at sykdommen skyldes arbeidet. Det vil si at sykdommen må være påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
For smittsomme sykdommer oppstilles særskilte krav til miljøet smitten påføres i og til sykdommens art. Forskrift 11. mars 1997 nr. 220 § 1 bokstav H regulerer uttømmende hvilke miljøer som er relevante og hvilke sykdommer som kommer i betraktning. Etter bokstav H nr. 2 bokstav l, omfattes covid-19 med alvorlige komplikasjoner. Grunnen til at det er stilt opp et krav om alvorlige komplikasjoner, er at det særlig er de som har et alvorlige sykdomsforløp, det er viktig å ivareta på en god måte.
Forskriften gjelder også for den obligatoriske yrkesskadeforsikringen, som pålegger arbeidsgiver å forsikre sine ansatte ved yrkesskader og yrkessykdommer. Folketrygdens normale ytelser, dens særytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer, og erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap etter yrkesskadeforsikringsloven, er ment til sammen å sikre skadelidte full erstatning for det økonomiske tapet ved yrkesskader og yrkessykdommer. NAV og forsikringsselskapet er ikke bundet av hverandres avgjørelser. Jeg nevner at Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for yrkesskadeforsikringsloven.
Mange gjorde en uvurderlig innsats for å bekjempe koronaviruset og dets virkning på samfunnet. Mange arbeidstakere kan i forbindelse med dette selv bli eksponert for koronavirus og bli syke.
Jeg viser i den forbindelse til at arbeidsgiver plikter snarest å sende skademelding til NAV når en arbeidstaker blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning, jf. folketrygdloven § 13-14 første ledd. Skademeldingen regnes som et krav om ev. ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 (medisinsk behandling) og kapittel 8 (sykepenger). Dersom arbeidsgiver ikke overholder meldeplikten, kan arbeidstaker selv sende melding, jf. andre ledd. I tillegg pålegger arbeidsmiljøloven § 5-3 enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, å gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet. Dersom arbeidstaker samtykker, sendes en kopi av denne meldingen til NAV.
NAV avgjør i den enkelte sak om covid-19 med alvorlige komplikasjoner kan godkjennes som yrkessykdom. Det er en landsdekkende enhet i NAV, Yrkessykdomskontoret, som behandler alle yrkessykdomssaker. NAV har 31. mars 2022 registrert å ha mottatt 4158 skademeldinger. Per 28. april er det registrert behandlet 3047 saker. Av disse har 345 fått godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom (11,3 %), mens 2702 har fått avslag (88,7 %). Jeg tilføyer for ordens skyld at hvis sykdommen til dem som har fått avslag forverrer seg, kan de be NAV vurdere saken på nytt.
De 11,3 prosent representanten refererer til, er tilfeller med covid-19 som NAV har godkjent som yrkessykdom, og innvilget «yrkesskadeerstatning». Jeg nevner i den forbindelse at antallet avslag (88,7 %) har flere årsaker. En sentral grunn er den strenge meldeplikten for arbeidsgiver. Denne utløses når sykdommen kan gi rett til yrkesskadedekning. I dette ligger at arbeidsgiver ikke skal ha noen oppfatning om hvor alvorlig sykdommen er, om den kan være pådratt på jobb eller andre steder osv. Dette er NAVs oppgave å avgjøre. Den strenge meldeplikten innebærer at også mange tilfeller av covid-19 med milde symptomer blir meldt inn, og disse er ikke omfattet av yrkessykdomsforskriften.
Av dem som har fått godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom, er de fleste – om lag ⅔ – i gruppen helsepersonell, dvs. leger, sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og ambulansepersonell. De kan da fremme ev. krav om folketrygdens særytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer, eksempelvis menerstatning, som gis for sykdommen medisinske skadefølger.
De som ikke enig i NAVs avgjørelse i sin sak, kan påanke den til Trygderetten, et faglig uavhengig forvaltningsorgan med sterkt domstolspreg. Trygderetten kan ved sin behandling prøve alle sider av saken. Lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøve direkte for lagmannsretten, jf. lov om anke til Trygderetten § 26.
Regjeringen jobber for å forbedre og forenkle yrkesskadereglene, i lys av Hurdalsplattformen og Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2021 nr. 911. I den forbindelse vil det også være hensiktsmessig å se på yrkessykdomsforskriften, herunder reglene om smittsomme sykdommer.