Mari Holm Lønseth (H): Hvordan vurderer statsråden skatteplikt til Norge for ukrainske flyktninger som opprettholder sitt arbeidsforhold i Ukraina, er det noen uklarhet i dette regelverket og er informasjon om regelverket lett tilgjengelig for berørte?
Begrunnelse
Norge har frem til nå mottatt svært mange flyktninger fra Ukraina. Det finner flere eksempler på flyktninger som opprettholder sitt arbeidsforhold i Ukraina og gjennomfører arbeidsoppgaver digitalt. De mottar derfor lønn fra sin ukrainske arbeidsgiver, selv om arbeidet i praksis gjennomføres i Norge.
Det er positivt at mange har mulighet til å beholde sitt arbeidsforhold i Ukraina selv om de er i Norge. Det gjør at det er mulig å holde aktiviteten i Ukraina oppe, som også kan være positivt for fremtidig gjenoppbygging av staten.
Fra Skatteetatens veiledning fremgår det at «Oppholder du deg i Norge i mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode, blir du skattemessig bosatt i Norge.» og videre «Oppholder du deg mer enn 183 dager i Norge i innflyttingsåret er du skattemessig bosatt fra første dag du oppholder deg i Norge.» Konsekvensen av å være skattemessig bosatt i Norge er at arbeidstakeren har skatteplikt til Norge. Det er grunn til å anta at disse arbeidstakerne allerede betaler skatt til Ukraina, og det oppstår dermed risiko for dobbeltbeskatning for disse i en overgangsfase. Under pandemien opplevde flere nordmenn som arbeidet digitalt fra utlandet risiko for dobbeltbeskatning, som blant annet ble omtalt av NRK: https://www.nrk.no/norge/skattesmell-pa-hjemmekontor-i-utlandet-1.15840616
Det bes om en vurdering av hvilke skatteregler som vil gjelde for ukrainske fordrevne som opprettholder sitt arbeidsforhold i hjemlandet, og videre en vurdering av om det er nødvendig eller kan være aktuelt med presiseringer eller endringer i regelverket.