Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:14 (2022-2023)
Innlevert: 04.10.2022
Sendt: 04.10.2022
Besvart: 13.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvordan vil statsråden sørge for at det er et tilstrekkelig antall døgnbehandlingsplasser for personer med spiseforstyrrelser i hele landet og hvordan vil hun sørge for at helseforetakene har tilgang på nok helsepersonell med tilstrekkelig og riktig kompetanse?

Begrunnelse

I slutten av september ble det kjent at heldøgnstilbud for pasienter i Agder med alvorlig spiseforstyrrelse legges ned og omgjøres til et dagtilbud, jf. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/2B8VPa/paaroerende-i-sjokk-legger-ned-doegntilbud-for-pasienter-med-alvorlige-spiseforstyrrelser Det er seks heldøgns sengeplasser ved avdelingen, som er lokalisert til klinikk for psykisk helse i Arendal. Flere av pasientene måtte ut kun to dager etter at de fikk varsel om nedleggelsen.
Nedleggelsen av tilbudet skyldes ifølge saksfremlegget til styremøtet til Sørlandet Sykehus HF mangel på spesialister. Det er altså ikke begrunnet i faglige vurderinger eller ut fra pasientenes behov.
Ifølge framskrivinger innen psykisk helsevern forventes det en sterk økning av personer som vil ha behov for hjelp knyttet til spiseforstyrrelser. Vi vet også at dette er en utfordring som har økt under pandemien, og at menneskene som arbeider med dette, sier at de som søker hjelp, blir stadig yngre. For mange pasienter er det ikke tilstrekkelig med poliklinisk behandling og oppfølging, og det er helt klart behov for døgnbehandlingsplasser for enkelte. Ved denne nedleggelsen risikerer man også å rive opp et allerede etablert miljø i Agder, som kan være vanskelig å gjenoppbygge.
I spørretimen 23. mars i år spurte jeg statsråden hva hun ville gjøre for å sikre at personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse innenfor spiseforstyrrelser er tilgjengelig for helseforetakene. Statsråden viste til helsepersonellkommisjonen og sykehusbudsjettet, som legger opp til at sykehusene har ansvaret for å utdanne spesialistene, men kom ikke med noen konkrete kortsiktige tiltak fra regjeringens side. Jeg spurte videre hva helseministeren ville gjøre for å sikre tilstrekkelig antall behandlingsplasser for barn som sliter med spiseforstyrrelser. Statsråden svarte da at «[regjeringen] har også sagt at vi ikke skal fortsette den nedbyggingen av døgnplasser som vi har sett de siste 20 årene. Den stopper på vår vakt. Målet er å øke kapasiteten.» Likevel ser vi nå at døgnbehandlingsplasser legges ned, nettopp på denne regjeringens vakt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen har vært tydelig i Hurdalsplattformen på at det er behov for å stanse nedbyggingen av sengeplasser innen psykisk helsevern. Dette er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Med bakgrunn i den bekymringsfulle økningen i henvisninger om spiseforstyrrelser, har jeg også bedt de regionale helseforetakene om å prioritere tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom å videreutvikle og styrke tilbudet for barn, unge og unge voksne. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det foreslått en økning i sykehusenes basisbevilgning på 700 mill. kr. Av denne bevilgningen er det foreslått at 150 millioner kroner skal gå til å styrke døgnbehandling i psykisk helsevern for barn, unge og voksne.
Representanten viser konkret til planer om nedleggelse av seks døgnplasser ved klinikk for psykisk helse i Arendal. Jeg viser også til mitt svar på spørsmål 23 fra representanten KjellI Ingolf Ropstad. De regionale helseforetakene har ansvar for å dimensjonere og planlegge tjenester fra spesialisthelsetjenesten, og vurdere hvilke tilbud og tiltak som må styrkes i sin region for å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på alle nivå. Dette gjør de blant annet med støtte i analyser og framskrivinger av fremtidige behov for tjenester fra psykisk helsevern. Jeg har derfor forelagt spørsmålet fra representantene for Helse Sør-Øst, som har bedt Sørlandet sykehus HF om en redegjørelse, og fått følgende svar:

«Sørlandet sykehus behandler spiseforstyrrelser både hos barn, ungdom og voksne. Barn og ungdom har sin behandling i Avdeling for barn og unges psykisk helse med poliklinisk behandling, dagbehandling og i særskilte tilfeller døgnbehandling. Voksne mottar behandling ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller i Psykiatrisk sykehusavdeling i Sørlandet sykehus. Sørlandet sykehus HF viser til at Enhet C ved Psykiatrisk sykehusavdeling, ikke er nedlagt. Driften av enheten er midlertidig lagt om, på bakgrunn av at helseforetaket mangler kvalifisert personell til å bemanne denne enheten. Sørlandet sykehus vil med endringene, som er gjort midlertidig, ha fire færre sengeplasser i Klinikk for psykisk helse og avhengighet. Det bemerkes at klinikken tidligere i 2022 har styrket kapasiteten med tre nye sengeplasser for ungdom. Sørlandet sykehus HF opplyser at de pasientene som er i behov av døgninnleggelse ut over det tilbudet som videreføres i midlertidig omlagt drift av enhet C, inntil videre vil få dette dekket ved annen enhet i klinikken med veiledning fra personell med aktuell kompetanse der det er behov for dette. Dette omfatter også frivillige innleggelser. Pasienter med tilsvarende sykdomstilstand og alvorlighetsgrad får allerede et døgntilbud ved andre enheter i klinikken enn Enhet C.
Basert på tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2022 (juni 2022) har det pågått, og pågår fremdeles, en grundig utredning i Sørlandet sykehus HF for å optimalisere behandlingen av spiseforstyrrelser basert på nasjonale retningslinjer og med støtte bl.a. fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP). Sørlandet sykehus vil ferdigstille dette arbeidet i november 2022. Forholdene omkring Enhet C vil tas med i utredningen av den endelige løsningen, og ses i sammenheng med det totale antallet sengeplasser, inkludert nye plasser i Nybygg psykisk helse som vil tas i bruk fra mars 2023. Sørlandet sykehus HF viser til at nasjonale retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser og internasjonale retningslinjer er sammenfallende i at det er poliklinisk behandling og dagbehandling som representerer tyngden av behandlingen for denne pasientgruppen. Døgninnleggelse kan være nødvendig for noen få pasienter, spesielt i situasjoner hvor vekttapet har vært så stort og raskt at de trenger ekstra oppfølging. En spiseforstyrrelse er ofte en kronisk lidelse, og det å ta en pasient ut av sitt dagligliv kan få betydelige konsekvenser for pasientens evne til å mestre egen sykdom.
Helse- og omsorgsdepartementet ga et tilleggsoppdrag til Helse Sør-Øst RHF i juni 2022 om at alle helseforetak og private ideelle sykehus med avtale med Helse Sør-Øst RHF «skal prioritere tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom å videreutvikle og styrke tilbudet for barn, unge og unge voksne». Helse Sør-Øst RHF følger med på hvordan helseforetakene etterlever denne føringen, blant annet i de faste oppfølgingsmøtene med helseforetakene».

Representanten spør hvordan jeg vil sikre tilgang på nok helsepersonell med tilstrekkelig og riktig kompetanse. Fagfolkene er den aller viktigste ressursen vi har for å gi god hjelp til personer med psykiske vansker og lidelser. Å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell til vår felles helsetjeneste er derfor en våre viktigste oppgaver framover.
Det er krevende å rekruttere spesialister, herunder psykiatere. Svaret fra Helse Sør-Øst viser at det er utfordringer knyttet til rekruttering av spesialisert helsepersonell enkelte steder i landet. Å utdanne egne spesialister viser seg å være en god måte å rekruttere på. Regionale helseforetak har derfor fått i oppdrag å øke antall stillinger for leger i spesialisering i psykiatri.
Det er utviklet retningslinjer for en masterutdanning i psykisk helse og rusarbeid for sykepleiere, og for en tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helse og rusarbeid. Begge utdanningene er innrettet mot behovene både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Helsepersonellkommisjonen ble oppnevnt like før jul 2021. Den skal gi oss et godt og samlet kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak om hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde personell i ulike deler av tjenesten i hele landet. Kommisjonen skal levere sin rapport i februar 2023.
Regjeringen skal også legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse. I den forbindelse har jeg bedt de regionale helseforetakene om å gjøre en fornyet helhetlig analyse og framskriving av behov for tjenester, personell og kompetanse innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt foreslå konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetjenestens innsats innen disse to fagområdene.