Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:557 (2022-2023)
Innlevert: 29.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Besvart: 13.12.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan skal regjeringen sikre at kommunene ivaretar sitt ansvar for kvalifiserte logopediske tjenester, når flere og flere kommuner legger ned sitt tilbud?

Begrunnelse

Gjennom Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019, og evalueringen av opptrappingsplanen (2020), nevnes logoped som en av de yrkesgruppene det er størst mangel på. Allikevel er fire av fem logopediutdanninger i Norge er truet med nedleggelse eller nedskalering. Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 står det at «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper». Tidligere helseminister har ved flere anledninger understreket at logopedkompetanse er innenfor kommunens ansvar å sørge for. Likevel ser vi at flere kommuner legger ned det kommunale logopedtilbudet. Noen kommuner har ansatt ufaglærte eller studenter som er helt i starten av utdanningsløpet, som logopeder.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I og med at spørsmålet omfatter problemstillinger som er relevante for barnehage- og opplæringsområdet, helsesektoren og for høyere utdanning, svarer jeg i samråd med helse- og omsorgsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Bruk av logoped kan inngå i spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven og spesialundervisning etter opplæringsloven. Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, gjør den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen en sakkyndig vurdering av de særlige behovene til barnet eller eleven, hvor det eventuelle behovet for logopediske tjenester kartlegges. Dersom barnet eller eleven har behov for logopediske tjenester som en del av den spesialpedagogiske hjelpen eller spesialundervisningen, har kommunen eller fylkeskommunen plikt til å sørge for dette i tråd med reglene i barnehageloven eller opplæringsloven. Kommunene og fylkeskommunene må derfor sikre at de har nødvendig tilgang på logopedisk kompetanse til dette formålet.
For andre enn de som har rett til logopediske tjenester etter reglene i barnehageloven og opplæringsloven, vil logoped også kunne være nødvendig for en del pasienter og i den forbindelse inngå som helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven. På den måten vil logopediske tjenester også kunne inngå i plikten kommunen har til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Etter folketrygdloven § 5-10 yter trygden stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk og taledefekter hos logoped og audiopedagog. Dette er sekundært til annen lovgivning og er ment å være et sikkerhetsnett dersom pasientene ikke får dekket disse utgiftene annet sted.
Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å dimensjonere sin egen studieportefølje i tråd med det som er arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft og studentenes etterspørsel etter utdanning. I dag er det logopediutdanning ved fem utdanningsinstitusjoner. Også utdanningsinstitusjonene må gjøre tøffe prioriteringer i møte med strammere budsjetter, men jeg har stor tiltro til at utdanningsinstitusjonene er sitt samfunnsansvar bevisst.