Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:614 (2022-2023)
Innlevert: 30.11.2022
Sendt: 05.12.2022
Besvart: 19.12.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Kan statsråden ved utregning og ved å vise til nye tiltak (verbalforslag og endringer i bevilgninger) i budsjettavtalen med SV sannsynliggjøre at utslippsforpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor med EU nås i 2023?

Begrunnelse

I 2019 inngikk Norge en klimaavtale med EU om å oppfylle de tidligere målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent fra 1990 til 2030. Fra 2021 til 2030 vil vi følge det samme klimaregelverket som EU. Klimaregelverket gjør klimamålet om 40 prosent utslippskutt til en klimaforpliktelse.
Norge må kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, fra jordbruk, avfall, bygg og transport, til minimum 23 429 068 tonn CO2 i 2023.
Nå har både EU og Norge meldt inn forsterkede mål, og EU har lagt fram sin klimapakke Klar for 55. Norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, derfor vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om. Norge må i tiden fremover forsterke sin innsats for klimakutt utover avtalen som ble inngått i 2019, for å nå vårt nye klimamål.
Statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober viste at utslippsforpliktelsen med EU ikke nås i 2023. Etter dette har regjeringen forhandlet budsjett med SV.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I regjeringens klimastatus og -plan fremgår det at utslippsbudsjettet Norge har for ikke-kvotepliktig sektor i 2023 er omtrent 23,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er om lag 0,2 mil tonn lavere enn det stortingsrepresentanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet. Grunnen til forskjeller i tallene skyldes hvilke vektingsfaktorer som har blitt brukt for å regne om gassene til CO2 ekvivalenter. 23,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter er formelt riktig for 2023, men inntil videre så brukes tallet 23,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter siden det kan sammenlignes med konsistente tall for historiske utslipp og framskrivinger. Boks 4.2 i regjeringens klimastatus og -plan forklarer dette nærmere.
Med en videreføring av dagens politikk tilsier framskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2023 at utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor i 2023 vil kunne være om lag 0,7 mill. tonn høyere enn utslippsbudsjettet for 2023. Anslaget for utslippene i 2023 er usikre. I kapittel 5 av Regjeringens klimastatus og -plan fremgår det at de effektberegnede klimavirkemidlene i forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2023 er beregnet til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med opp mot 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Videre fremgår det at regjeringen i tillegg til forslagene i budsjettet arbeider med ytterligere virkemiddel og politikk som kan bidra til å redusere utslipp i 2023 med 0,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter utover det. Regjeringen la dermed fram politikk for et utslippsbudsjett i balanse i 2023.
Budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gjort et godt budsjett bedre og grønnere. Budsjettenigheten gjør at vi kutter mer og vi følger opp det vi i regjeringens grønne bok sa at vi arbeider med. En del av forslagene kan gi utslippseffekt allerede i 2023, men det viktigste bidraget er politikk over hele perioden fram til 2030.
En endring som kan bidra til utslippskutt allerede i 2023 i ikke-kvotepliktig sektor er økt omsetningskrav biodrivstoff for ikke-veigående trafikk. Isolert sett vi dette kunne medføre en utslippsreduksjon på om lag 70 000 tonn CO2 i 2023. Dette kommer i tillegg til effekter beregnet i Grønn bok på om lag 700 000 tonn CO2. I Grønn bok ble et omsetningskrav for sjøfart og fiske inkludert som virkemidler og politikk som regjeringen arbeider med, dette skal nå sendes på høring. Disse to omsetningskravene bidrar mest til mulige utslippsreduksjoner i 2023.
Andre relevante verbalforslag som kan bidra med utslippskutt i 2023 er fremskyndelse av krav om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til januar 2024 og varsel om forbud mot fossile brensler i industrien. Utslippseffekten av disse vedtakene avhenger av utforming av forslagene og signaleffekten et forbud har før det inntreffer. Det er uvisst hvorvidt aktører begynner å tilpasse seg allerede i 2023 når forbudet trer i kraft i 2030.
Budsjettenigheten innebærer også at et omsetningskrav for biodrivstoff for luftfarten sendes på høring. Dette er i kvotepliktig sektor og teller derfor ikke med på EUs utslippsbudsjett som er tilknyttet utslipp i innsatsfordelingsforordningen. Tiltaket er likefullt viktig for klimaet.
Bevilgningen til Enova på 850 og 50 mill. kroner bidrar til utslippsreduksjoner over tid når prosjektene som har fått tilskudd iverksettes. En styrking av Enova innebærer at midler går til prosjekter som både bidrar til direkte utslippsreduksjoner og innovasjon som muliggjør større utslippsreduksjoner fremover. Utslippseffekten vil avhenge av hvilke prosjekter som støttes, men er anslått å være i størrelsesorden 500 000- 650 000 tonn samlet i årene frem mot 2030.
I tillegg er det enighet i budsjettavtalen om ytterligere klimapolitikk som vil kunne bidra til utslippsreduksjoner mot 2030. Det dreier seg om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025, utredning av engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy og hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes. Dette er ikke effektberegnede tiltak, men er positive for klimaet.
Utslippsreduksjonene fra budsjettenigheten vil primært kunne skje innenfor ikke-kvotepliktig sektor og gjøre det mer sannsynlig at utslippsforpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor med EU nås i 2023. I sum kan Regjeringens forslag og budsjettenigheten til sammen føre til nye utslippskutt neste år på om lag 770 000 tonn CO2-ekvivalenter.