Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2481 (2022-2023)
Innlevert: 09.06.2023
Sendt: 09.06.2023
Besvart: 16.06.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): I hvilken grad vil de pågående prosesser få konsekvenser for regionalplanene og hvilken rolle har KDD som forvalter av plan- og bygningsloven mtp. hvordan man vil sikre samfunnsøkonomisk helhetssyn i pågående prosesser dersom regionalplanene endres?

Begrunnelse

I oktober 2022 varslet regjeringen oppstart av arbeid med en stortingsmelding for forvaltning av villrein. Det ble samtidig varslet at det ville bli iverksatt en rekke både kort- og langsiktige tiltak for å bedre levekårene for villrein ifm. Kvalitetsnormen som NINA la frem høsten 2022. Det er bra. Det var lovet en bred og involverende prosess der både kommuner, kraftbransje, reiseliv og andre interessenter involveres. Det er et utbredt krav fra ordførere og andre lokalpolitikere at regjeringen tar lærdom av prosessene rundt utarbeidelse av de regionale villreinplaner og utvidelse av vern generelt, trør varsomt og respekterer lokaldemokratiet.
De fylkeskommuner som har villrein i sin fauna har regionale forvaltningsplaner for villrein. Det oppstod konflikt rundt flere av planene som da ble vedtatt i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (før 2014 i Klima og Miljødepartementet). Regionalplanene er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal avgrense nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene og slik ivaretar både villreinvernet og øvrige samfunnsinteresser – så som næringsliv, bosetning og friluftsliv. Planene dekker i stor grad områder som allerede er underlagt en eller annen form for vernestatus men også betydelige områder som i utgangspunktet ikke er vernet. Regionalplanene er ikke juridisk bindene, men er å betrakte som et innsigelsesverktøy og gir ofte betydelige og ytterligere innskrenkinger av det lokale handlingsrommet og muligheter for lokal utvikling og verdiskapning. Retningslinjene for nasjonalt villreinområde er svært restriktive.
Regionalplanene er vedtatt av fylkestingene og hjemlet i Plan- og Bygningsloven som nå forvaltes av Kommunal- og distriktsdep., men det er Klima- og miljødep. som nå alene er bedt om å sørge for prosessen sammen med Statsforvalter og Miljødirektoratet. Berørte kommuner og organisasjoner er invitert til korte innspillsmøter for utarbeidelse av stortingsmeldingen om villrein. Kommunene har kort frist til å komme med skriftlig høringsinnspill. For øvrig har folkevalgtnivåene ingen rolle i prosessene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Spørsmålet frå representanten gjeld tre ulike prosessar knytt til forvaltning av villrein; regionale planar for fjellområde med villrein, tiltaksplanar etter kvalitetsnorm for villrein og arbeid med ny stortingsmelding om villrein.
Dei regionale planane skal sikre ei heilskapleg forvaltning av fjellområda, og fastsette ei langsiktig arealforvaltning som balanserer mellom bruk og vern av dei nasjonale villreinområda med randområde. Det er fylkeskommunane som regional planmyndigheit som har ansvar for oppfølging av planane og tek endeleg stilling til om dei regionale planane skal reviderast. Dersom planane skal reviderast i framtida, vil reglane for medverknad etter plan- og bygningslova nyttas slik at alle partar får moglegheit til å bli høyrt. Eg viser videre til at dei regionale planane er retningsgivande for kommunane si planlegging og at arealbruken blir endeleg fastsett i dei kommunale planane. Eg har stor tillit til at både fylkeskommunane og kommunane vil sikre at det i framtida blir ein god balanse mellom berekraftig bruk og vern av villreinfjella.
Kvalitetsnormen for villrein blei vedteken ved kongeleg resolusjon i 2020, og fastset grenseverdiar for god, middels og dårleg kvalitet for villrein i villreinområder, basert på bestandsforhald, lavbeite, leveområde og menneskeleg påverking. Ei første klassifisering av dei nasjonale villreinområda blei gjennomført i 2022. Resultatet viser at seks område har dårleg kvalitet, fire har middels kvalitet, medan ingen har god kvalitet. Målet er minimum middels god kvalitet. Kvalitetsnorma seier videre mellom anna:

«Blir en fastsatt kvalitetsnorm for villrein i et villreinområde ikke nådd, eller er det fare for dette, bør Klima- og miljødepartementet i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. Slike planer skal avveies mot hensynet til igangværende virksomhet av stor samfunnsmessig betydning i området.»

På denne bakgrunnen har Miljødirektoratet fått i oppdrag frå Klima- og miljødepartementet å lage utkast til tiltaksplanar. Det faglege grunnlaget for tiltaksplanar vil bli oversend til Klima- og miljødepartementet i desember. Alle departementa vil bli involvert før regjeringa fastset endelege tiltaksplanar. Klima- og miljødepartementet vil òg legge til rette for dialog med aktuelle kommunar og fylkeskommunar i forkant av ei ope høyring. Alle aktuelle partar skal få god tid til å kome med innspel til faggrunnlaget.
Når det gjeld arbeidet med ei stortingsmelding for villrein, vil det vere avgjerande med god regional og lokal medverknad. Klima- og miljødepartementet har invitert til fleire møter for å få innspel til omtale av utfordringsbildet i villreinfjella og til forslag til ny politikk. Dei inviterte var kommunar, fylkeskommunar, statsforvaltaren, villreinnemnder og villreinutval, organisasjonar og forskings- og kompetansemiljø. Det er òg planer om ein tredje innspelsrunde til hausten, der tema vil bli meir konkret om innhaldet i den nye politikken i villreinfjella. Det er med andre ord ei betydeleg involvering av lokale og regionale partar i arbeidet med stortingsmeldinga.