Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2017 (2023-2024)
Innlevert: 08.05.2024
Sendt: 08.05.2024
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Besvart: 16.05.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): I handlingsplanen for universell utforming 2021-2025 er at av tiltakene «Utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet». Delen som handler om ikt utredes nå.
Når kan vi forvente at også universell utforming av de fysiske forholdene i arbeidslivet utredes?

Begrunnelse

Mange arbeidsbygg er ikke tilgjengelige for arbeidstakere med funksjonsnedsettelse, fordi de ikke er universelt utformet. Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om universell utforming av nye bygg rettet mot allmenheten, men arbeidsbygg er unntatt fra kravet fordi de ikke er rettet mot allmennheten. Det gjør at noen utestenges, og samfunnet går glipp av viktige ressurser og skatteinntekter. I handlingsplanen for universell utforming 2021-2025 er et av tiltakene «Utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet». Utredning av første del, ikt, er igangsatt, men ikke andre del om arbeidsbygget (fysiske forhold). Mer tilgjengelige IKT-løsninger på arbeidsplassen løser noen av utfordringene, men ikke alle. Det nytter lite at man kan bruke ikt-systemene om man ikke kommer seg inn i og rundt i bygget eller møter andre fysiske barrierer. En utredning som ser helhetlig på universell utforming av hele arbeidsplassen, vil kunne si noe mer treffsikkert om hvor stort potensialet er for bedre utnyttelse av arbeidskraften. Utredningen kan bygge på resultatene fra undersøkelsen som er i gang om universell utforming av ikt, og er dermed en «lavt hengende frukt».

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Det følger av Hurdalsplattformen at det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Lik tilgang til teknologi, informasjon, fysiske omgivelser, varer og tjenester er viktig. Hvis vi skal oppnå likestilling i samfunnet, må vi sørge for at alle kan delta.
Samfunnet må være tilgjengelig for alle, det kan ikke være sånn at enkelte grupper stenges ute fra samfunnsdeltakelse på grunn av samfunnsskapte barrierer.
Handlingsplan for universell utforming 2021–2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Et av tiltakene i denne handlingsplanen er en utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet.
Regjeringen følger nå opp tiltaket, og har derfor gitt Oslo Economics i oppdrag å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av kostnader og nyttevirkninger ved å innføre ytterligere plikter til universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplassen. Saksfeltet universell utforming av IKT-løsninger er svært komplekst, og det skiller seg fra øvrige forhold i arbeidslivet. Tilgjengelighet til IKT-løsninger på arbeidsplassene er en av dagens mest prekære problemstillinger på området. De stadig mer omfattende digitale ordningene og hjelpemidlene i samfunnet må ikke medføre at vi får et digitalt klasseskille eller at tjenester i praksis blir utilgjengelige for mange. Regjeringen har derfor valgt å utrede dette spørsmålet først. Tilgang på IKT-løsninger på arbeidsplassen er et viktig virkemiddel for bedret inkludering i arbeidslivet. Oslo Economics skal ferdigstille sin utredning i juni.
Regjeringen vil etter dette, basert på erfaringene fra denne utredningen vurdere hvorvidt det er behov for ytterligere utredning av tilgjengelighet som omfatter andre fysiske forhold i arbeidslivet.